10 viktige ting ved kronisk smerte

Som jeg har skrevet endel om før liker jeg godt bloggen healthskills.wordpress.com og jeg har fått tillatelse til å oversette deler av posten '10 things you really oughta know about chronic pain'. Så here we go....

1. Smerte er en biopsykososial opplevelse. Definisjonen av smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet i forhold til slik skade. Smerte kan ikke deles opp i bio - psyko - sosial. Alle elementene vil alltid være til stede under smerte - uten en av de - er det ingen smerte.

2. Nevrobiologien i smerte involverer hele kroppen. Man kan begynne i periferien og jobbe seg innover, men kanskje burde vi begynne fra hjernen og jobbe oss utover. Særlig fokusere på funksjonene i hjernen som beskytter oss. For hvert inngående nervesignal er det 600 utgående, så å utelukke hjernen når man prøver å forstå smerte - vil være håpløst.

3. Det er forskjell på akutt og kronisk smerte - men hvor grensen går er uklar. Det kan være at tidsaspektet ikke er den beste måten å skille de på. Måten å behandle de på ender for begge gjerne ved "bruk kroppen så naturlig som mulig".

4. Å IKKE bevege seg og gjøre ting som normalt er fienden til bedring - men man kan ikke gjøre ting på samme måte som før man fikk de kroniske smertene. 'Normalt' kan feks bety å gradvis øke aktivitetsnivået, og vanligvis innebærer det å jobbe hardt med tanker og følelser samt interaksjonen med andre mennesker samtidig med det økte aktivitetsnivået. Det er gjerne dette ulike terapeuter, helsepersonell mener når de sier - 'Beklager, det er ikke noe jeg kan gjøre for deg, det beste du kan gjøre er å lære deg å leve med det'. 'Å lære deg å leve med det' betyr ikke å 'gå tilbake til slik man brukte å være og late som om smertene ikke er der'. Det betyr å forsøke å se seg selv, og hva man gjør, på en annen måte og kommunisere dette med de man har rundt seg. Dette er ikke lett.

5. Biomekanisk og organisatorisk ergonomi har ikke noe å si for forebygging eller rehabilitering av korsryggsmerter. Den 'perfekte' stolen eller 'perfekt løfteteknikk' endrer ikke det faktum at mennesket får vondt i ryggen.

6. Angst og helserelatert angst til smerter, særlig angst som leder til at man unngår å gjøre ting fordi det kan føre til smerter - helsepersonell som jobber med pasienter i smerter bør vite om angst og hvordan angst kan blomstre til 'komplett unvikelsesatferd'. Det er ikke angsten som er problemet - man kan være veldig redd for noe, men likevel gjennomføre det, og angsten reduseres dersom man fortsetter med det. Det er det å unngå aktiviteter på grunn av angsten som er problemet. Ved å ikke å prøve ut/ teste aktiviteter og etterhvert mestre de, kan angsten bli værende og utvikle seg i negativ retning.

7. Det at man oppsøker hjelp eller behandling for nedsatt funksjon, engstelse og smerter betyr nødvendigvis ikke at personen sin smerte er sterkere enn en annen sin smerte. Det å søke etter behandling er ikke enkelt, og det handler ikke alltid om hvor vondt det er. Det handler ofte om en usikkerhet / engstelse / bekymring knyttet til årsaken til smertene, (Er det kreft? Blir jeg sykmeldt nå? Må jeg opereres?) det kan handle om at fastlegen trenger fylle ut et eller annet skjema, eller det kan være for å stoppe andres bekymring. Meningen med dette er at å fokusere på smertene alene kan føre til tiltak som fokuseres mot smerteintensitet heller enn tiltak rettet mot funksjonsnedsettelsen og engstelsen.

8. Gradert (re)aktivitet, gradert desensitisering og gradert eksponering er ikke det samme. Gradert aktivitet er det å gradvis øke aktivitetsnivået med konkrete delmål på veien, gi personen mye positiv stimulering og motivasjon idet de når målene og klarer å opprettholde de. Gradert desensitisering er det å gradvis øke den sensoriske inngående signaliseringen til et område mens nervesystemet tilpasser og rekalibrerer 'basispunktet' for smerten - denne tilnærmingen er vanlig ved rehabilitering av brannskader. Gradert eksponering er ut bygge opp et hierarki over fryktede aktiviteter/situasjoner, for så å hjelpe personen med å møte disse situasjonene slik at man til sist kan avkrefte hypotesen om at situasjonen vil ende i en eller annen katastrofe. Gradert eksponering er den behandlingen som klinikere innen smerterehabilitering har 'lånt' fra psykologien og behandlingen av fobier.

9. Pacing betyr ikke å gjøre mindre slik at man unngår å trigge et tilbakefall. Med pacing menes det å jobbe/trene til et nivå som man enkelt kan mestre på en 'god dag', og som krever litt ekstra innsats å klare på en 'dårlig dag' (ikke gjøre mer på en 'god dag' og ikke gjøre mindre på en 'dårlig dag'). Nivået skal gradvis økes samtidig som hjernen tilpasser seg nye stimuli.

10. Psykososiale gule flagg er faktorer som er assosiert med kronisk nedsatt funksjon relatert til det å ha kronisk smerte. De er ikke malingering, heller ikke et tegn på en som 'mestrer dårlig', de er ikke psykiatriske, og de trenger ikke alltid bli behandlet av en psykolog. De finnes til enhver tid hos oss alle i ulik grad. Det er kombinasjonen av, eller graden de påvirker vår funksjon på som er det reelle problemet med kronisk smerte. Mennesker med vedvarende smerter har gjerne ikke veldig høy intensitet på smertene - men de har alvorlige problemer relatert til funksjonsnedsettelse i hverdagen - begrensninger som kommer på grunn av smertene. Og det er begrensningene i hverdagen som fører til at folk slutter å gjøre ting, har dårligere humør, ikke så gode relasjoner, problemer med å leve livet slik man ønsker å leve det. Kanskje skulle vår fokus ledes vekk fra smertene og heller over på hva personen kan eller ikke kan gjøre.

Les den hele originale posten her...

Tweet

Sitter du riktig på sykkelen?

På PULS igår var der et lite innslag om sittestilling på sykkel. Veldig grei og god informasjon fra fysioterapeut Ben Clarsen. Se video som forklarer ulike elementer i sittestilling på sykkel og hvordan du kan finne din beste posisjon.

Her er linken: http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.7251513
For de mer interesserte er det mer på samme tema her:

Ps: Man forstår raskt at det ikke finnes en fasit på dette.
http://www.serottacyclinginstitute.com/BikeFitBasics.htm

For best kvalitet klikk på linken her...

Tweet

30 minutter daglig gange gir god helse :)

I en kronikk i Tidsskriftet for den Norske Legeforening skriver fysioterapeutene Åse Bårdsen og Eline Thornquist at 30 minutter gange daglig i moderat tempo er nok for de fleste. Man trenger altså ikke løfte vekter på SATS eller lignende for å ha god helse. Er ikke det utrolig? ;)

Må vi trene for å ha god helse?

Svaret på spørsmålet i overskriften er altså nei. Å gå i moderat tempo, gjerne slik at man blir andpusten eller varm i til sammen 30 minutter daglig, er nok for de fleste. På tross av dette fremstår trening som saken. Aviser, magasiner og tidsskrifter fylles opp av utdrag fra forskningsrapporter og kartlegginger, og vi kan knapt åpne en avis uten å støte på mer eller mindre velfunderte treningsopplegg og anbefalinger.

Jeg liker denne kronikken og er enig i mye av det de skriver. For god helse er altså 30 minutter aerob aktivitet (gange, svømming, jogging, sykling, dansing, lek etc) daglig godt nok for de fleste. Så enkelt, men likevel så vanskelig. Dette samsvarer også veldig bra med Brain Rule #1 fra John Medina som hevder at 30 minutter daglig rask gange (eller tilsvarende) er tilstrekkelig for å 'boost brain power'. Kronikken viser også til mye annen positiv effekt ved daglig gange, blant annet på immunforsvar, blodsirkulasjon og omsetning av næringsstoffer som fett og karbohydrater.

Stress tar jo nesten knekken på de fleste av oss en eller flere ganger i livet og Robert Sapolsky ved Stanford University vektlegger også aerob aktivitet for å kontrollere stresshormonene. Mye stress over tid uten aerob aktivitet øker sjansen for å komme inn i lettere depresjon, angst etc. Se evt denne videoen for mer om dette.

Kronikken nevner også at man skal være til stede når man går disse turene. Det passer fint inn i en mindfulness tankegang, slik jeg tolker det. Det er også irriterende banalt, men likevel veldig vanskelig. Man skal forsøke å være i øyeblikket når man går og ikke la tankene løpe om fortid eller fremtid. Føl vinden, kjenn på regnet eller legg merke til lyktestolper for den del, og vær tilstede - nyt øyeblikket. Det er litt Eckart Tolle i det uten å bli for spirituell :)

Som manuellterapeut prøver jeg å overføre dette til passende pasienter hvor smerter i feks skuldre og nakke noen ganger øker ved stress. Jeg tror nok at for en god del pasienter jeg ser er rådet fra kronikken mye riktigere enn å trene vekter på helsestudio. Men jeg opplever også at å få fram dette budskapet, i en verden hvor å være aktiv må være å løfte vekter og løpe med pulsklokke, er pussig nok en liten utfordring.

30 minutter daglig fysisk aktivitet hvor man svetter litt på ryggen kan startes med å sykle på jobben imorgen - men ikke tenk ;)

Tweet

6 myter om kronisk smerte - en video

Er smerte et signal om at det er en fysisk skade i kroppen et sted som må fikses? Nope :) Dette og flere myter rundt kroniske smerter blir på en veldig grei måte gjennomgått i denne videoen fra IASP (International Association for The Study of Pain).

IASP holder sin 13. verdenskongress nå i August i Canada. Deres visjon er: 'Working together for pain relief throughout the world.' Denne organisasjonen samler forskere, klinikere og politikere for å stimulere til smerteforskning og få denne informasjonen ut til blant annet oss som jobber med pasienter i smerter.

Se video her:

Tweet

Kan lukten av blomster føre til økt smertetoleranse?

Flere har kanskje sett programmet 'Pinlige Sykdommer' (Embarrassing Bodies) som går på NRK. Siste episode inneholdt en interessant del om smerter og hvordan hjernen tolker nocisepsjonen ulikt utifra hvilke tilleggsinfo hjernen får.

Legen som blir testet viser at toleransen for smerte øker med blomsterduft og synker ved lukt av ammoniakk. Nok et eksempel på at nocisepsjon ikke er lik smerter og heller ikke nødvendig for at man skal føle smerter, samt at smerteresponsen fra hjernen er avhengig av det totale 'trusselnivået' hjernen opplever. Ammoniakk og blomsterduft kan i noen tilfeller også byttes ut mot mistrivsel og trivsel på jobben etc og man forstår da at smerte er en biopsykososial mekanisme hvor alle tre komponentene alltid vil være til stede. Morro å se at de tar med denne viktige delen av smertefysiologien i et slikt program.

Se innslaget på linken her: NRK - Smertemestring og psykologi

Tweet