Puls på NRK hadde ikveld delvis fokus på kognitiv adferdsterapi ved kroniske smerter. Det var, etter min mening, noen flotte innslag som fikk frem kognitiv terapi på en informativ og seriøs måte. Kognitiv terapi har vært i vinden i flere år nå og har gode forskningsresultater å vise til på flere områder enn kroniske smerter. Men hva har manuellterapi med kognitiv terapi å gjøre?
Som manuellterapeut / fysioterapeut er ofte oppgaven min å finne ut hva som driver smertene til pasienten som sitter fremfor meg. Hvorfor setter hjernen igang det effektive "alarmsystemet" smerte? En god forståelse av smertefysiologien er nødvendig for å kunne skille mellom perifer drevet smerte og mer sentrale mekanismer. Jeg har skrevet mer om dette i andre poster her og her og her. David Butler og Lorimer Moseley snakker om "tankevirus", dette er tanker som ved kroniske smerter kan være:
"Jeg har smerter - det må være noe alvorlig galt med kroppen min" - "Jeg er forsiktig og gjør minst mulig helt til smertene er borte" "Jeg er så redd for disse smertene og for å ødelegge ryggen min at jeg holder meg helt i ro" "Jeg holder meg hjemme, rolig og på trygg avstand fra ting som kan være farlig for smertene mine."
Slike tanker kan være sterke nok til å drive smertene alene. Disse tankene kan utvikle seg til angst/frykt for å bevege seg - "Dersom jeg løfter den kofferten ødelegger jeg ryggen min og havner i rullestol". Jeg har pasienter som får vondt av kun å tenke på å skrive på en PC. For disse pasientene er det nyttig for meg å kunne kognitive teknikker - og jeg ser virkelig nytten av denne videreutdanningen. En grunn til at Kognitiv Terapi også passer inn i min manuellterapi / fysioterapi hverdag er at det er en terapiform som hjelper pasienten til selvhjelp. Jeg liker å kunne gi pasientene teknikker og øvelser de kan benytte i hverdagen selv, og ikke gjøre de avhengig av min behandling. Ofte handler det om å vise at man forstår at pasienten har det vanskelig, gi pasienten kontrollen selv, og gi de troen på egen mestring.
Se hele PULS programmet her: PULS: Tankenes Kraft.
Kogntiv terapi forskning:
Hansen, Z., Daykin, A., & Lamb, S. (2010). A cognitive-behavioural programme for the management of low back pain in primary care: a description and justification of the intervention used in the Back Skills Training Trial (BeST; ISRCTN 54717854) Physiotherapy, 96 (2), 87-94 DOI: 10.1016/j.physio.2009.09.008
Jungquist CR, O’Brien C, Matteson-Rusby S, Smith MT, Pigeon WR, Xia Y, Lu N, & Perlis ML (2010). The efficacy of cognitive-behavioral therapy for insomnia in patients with chronic pain. Sleep medicine, 11 (3), 302-9 PMID: 20133188
Viser innlegg med etiketten smerfysiologi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten smerfysiologi. Vis alle innlegg
mandag 4. oktober 2010
onsdag 15. september 2010
30 minutter 1 til 1 smerteundervisning reduserer kronisk smerte
I August ble det publisert en studie i Archives of Physical Medicine and Rehabilitation som støtter opp om retningen jeg benytter og ønsker å utvikle meg videre som terapeut i forhold til smertemestring. Denne kommer fra Belgia og gruppa Meeus, Nijs og Truijen. Studien viser at smerteforståelsen øker og negativ grubling rundt tilstanden ('rumination') reduseres umiddelbart ved 30 minutter 1 til 1 smertefysiologi-undervisning for pasienter med kronisk utmattelses syndrom og kroniske smerter.
Andre studier har vist dette på pasienter med kronisk uspesifikk korsryggsmerter, men da var undervisningsopplegget mye mer omfattende. Denne studien er veldig spennende da den er mer klinisk anvendelig. En vanlig behandlingstime hos meg, manuellterapi, er inntil 30 minutter.
Studien sammenlignet en gruppe som fikk en sesjon med smertefysiologiundervisning (basert på Explain Pain - Butler/Moseley) med en gruppe som fikk opplæring i pacing og egenhåndtering av aktivitet i forhold til hvile. Studien målte forståelsen av smertefysiologien, 'katastrofiering', redsel for bevegelse, mestringsteknikk, og smerteterskel. Dette er en interessant studie da mennesker i kroniske smerter ofte blir overlatt til seg selv, noe som kan føre til negative tankemønster, og lite aktivitet, hvor da konsekvensen kan bli mer smerter noe som igjen forstyrrer behandlingen.
Studien finnes her. Skulle du ønske den på PDF send meg en mail til 'vegardo (alfakrøll) gmail.com'
Oppdatering: Er du innen helsevesenet kan du registrere deg på forumet www.muskelogskjelett.no, få godkjenning fra administrator der (via ditt HPR nr), der kan du finne denne artikkelen og andre interessante artikler.
Kilde:
Pain physiology education improves pain beliefs in patients with chronic fatigue syndrome compared with pacing and self-management education: a double-blind randomized controlled trial.
Meeus M, Nijs J, Van Oosterwijck J, Van Alsenoy V, Truijen S.
Studien finnes her. Skulle du ønske den på PDF send meg en mail til 'vegardo (alfakrøll) gmail.com'
Oppdatering: Er du innen helsevesenet kan du registrere deg på forumet www.muskelogskjelett.no, få godkjenning fra administrator der (via ditt HPR nr), der kan du finne denne artikkelen og andre interessante artikler.
Kilde:
Pain physiology education improves pain beliefs in patients with chronic fatigue syndrome compared with pacing and self-management education: a double-blind randomized controlled trial.
Meeus M, Nijs J, Van Oosterwijck J, Van Alsenoy V, Truijen S.
torsdag 26. august 2010
10 viktige ting ved kronisk smerte
Som jeg har skrevet endel om før liker jeg godt bloggen healthskills.wordpress.com og jeg har fått tillatelse til å oversette deler av posten '10 things you really oughta know about chronic pain'. Så here we go....
1. Smerte er en biopsykososial opplevelse. Definisjonen av smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet i forhold til slik skade. Smerte kan ikke deles opp i bio - psyko - sosial. Alle elementene vil alltid være til stede under smerte - uten en av de - er det ingen smerte.
2. Nevrobiologien i smerte involverer hele kroppen. Man kan begynne i periferien og jobbe seg innover, men kanskje burde vi begynne fra hjernen og jobbe oss utover. Særlig fokusere på funksjonene i hjernen som beskytter oss. For hvert inngående nervesignal er det 600 utgående, så å utelukke hjernen når man prøver å forstå smerte - vil være håpløst.
3. Det er forskjell på akutt og kronisk smerte - men hvor grensen går er uklar. Det kan være at tidsaspektet ikke er den beste måten å skille de på. Måten å behandle de på ender for begge gjerne ved "bruk kroppen så naturlig som mulig".
4. Å IKKE bevege seg og gjøre ting som normalt er fienden til bedring - men man kan ikke gjøre ting på samme måte som før man fikk de kroniske smertene. 'Normalt' kan feks bety å gradvis øke aktivitetsnivået, og vanligvis innebærer det å jobbe hardt med tanker og følelser samt interaksjonen med andre mennesker samtidig med det økte aktivitetsnivået. Det er gjerne dette ulike terapeuter, helsepersonell mener når de sier - 'Beklager, det er ikke noe jeg kan gjøre for deg, det beste du kan gjøre er å lære deg å leve med det'. 'Å lære deg å leve med det' betyr ikke å 'gå tilbake til slik man brukte å være og late som om smertene ikke er der'. Det betyr å forsøke å se seg selv, og hva man gjør, på en annen måte og kommunisere dette med de man har rundt seg. Dette er ikke lett.
5. Biomekanisk og organisatorisk ergonomi har ikke noe å si for forebygging eller rehabilitering av korsryggsmerter. Den 'perfekte' stolen eller 'perfekt løfteteknikk' endrer ikke det faktum at mennesket får vondt i ryggen.
6. Angst og helserelatert angst til smerter, særlig angst som leder til at man unngår å gjøre ting fordi det kan føre til smerter - helsepersonell som jobber med pasienter i smerter bør vite om angst og hvordan angst kan blomstre til 'komplett unvikelsesatferd'. Det er ikke angsten som er problemet - man kan være veldig redd for noe, men likevel gjennomføre det, og angsten reduseres dersom man fortsetter med det. Det er det å unngå aktiviteter på grunn av angsten som er problemet. Ved å ikke å prøve ut/ teste aktiviteter og etterhvert mestre de, kan angsten bli værende og utvikle seg i negativ retning.
7. Det at man oppsøker hjelp eller behandling for nedsatt funksjon, engstelse og smerter betyr nødvendigvis ikke at personen sin smerte er sterkere enn en annen sin smerte. Det å søke etter behandling er ikke enkelt, og det handler ikke alltid om hvor vondt det er. Det handler ofte om en usikkerhet / engstelse / bekymring knyttet til årsaken til smertene, (Er det kreft? Blir jeg sykmeldt nå? Må jeg opereres?) det kan handle om at fastlegen trenger fylle ut et eller annet skjema, eller det kan være for å stoppe andres bekymring. Meningen med dette er at å fokusere på smertene alene kan føre til tiltak som fokuseres mot smerteintensitet heller enn tiltak rettet mot funksjonsnedsettelsen og engstelsen.
8. Gradert (re)aktivitet, gradert desensitisering og gradert eksponering er ikke det samme. Gradert aktivitet er det å gradvis øke aktivitetsnivået med konkrete delmål på veien, gi personen mye positiv stimulering og motivasjon idet de når målene og klarer å opprettholde de. Gradert desensitisering er det å gradvis øke den sensoriske inngående signaliseringen til et område mens nervesystemet tilpasser og rekalibrerer 'basispunktet' for smerten - denne tilnærmingen er vanlig ved rehabilitering av brannskader. Gradert eksponering er ut bygge opp et hierarki over fryktede aktiviteter/situasjoner, for så å hjelpe personen med å møte disse situasjonene slik at man til sist kan avkrefte hypotesen om at situasjonen vil ende i en eller annen katastrofe. Gradert eksponering er den behandlingen som klinikere innen smerterehabilitering har 'lånt' fra psykologien og behandlingen av fobier.
9. Pacing betyr ikke å gjøre mindre slik at man unngår å trigge et tilbakefall. Med pacing menes det å jobbe/trene til et nivå som man enkelt kan mestre på en 'god dag', og som krever litt ekstra innsats å klare på en 'dårlig dag' (ikke gjøre mer på en 'god dag' og ikke gjøre mindre på en 'dårlig dag'). Nivået skal gradvis økes samtidig som hjernen tilpasser seg nye stimuli.
10. Psykososiale gule flagg er faktorer som er assosiert med kronisk nedsatt funksjon relatert til det å ha kronisk smerte. De er ikke malingering, heller ikke et tegn på en som 'mestrer dårlig', de er ikke psykiatriske, og de trenger ikke alltid bli behandlet av en psykolog. De finnes til enhver tid hos oss alle i ulik grad. Det er kombinasjonen av, eller graden de påvirker vår funksjon på som er det reelle problemet med kronisk smerte. Mennesker med vedvarende smerter har gjerne ikke veldig høy intensitet på smertene - men de har alvorlige problemer relatert til funksjonsnedsettelse i hverdagen - begrensninger som kommer på grunn av smertene. Og det er begrensningene i hverdagen som fører til at folk slutter å gjøre ting, har dårligere humør, ikke så gode relasjoner, problemer med å leve livet slik man ønsker å leve det. Kanskje skulle vår fokus ledes vekk fra smertene og heller over på hva personen kan eller ikke kan gjøre.
Les den hele originale posten her...
1. Smerte er en biopsykososial opplevelse. Definisjonen av smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet i forhold til slik skade. Smerte kan ikke deles opp i bio - psyko - sosial. Alle elementene vil alltid være til stede under smerte - uten en av de - er det ingen smerte.
2. Nevrobiologien i smerte involverer hele kroppen. Man kan begynne i periferien og jobbe seg innover, men kanskje burde vi begynne fra hjernen og jobbe oss utover. Særlig fokusere på funksjonene i hjernen som beskytter oss. For hvert inngående nervesignal er det 600 utgående, så å utelukke hjernen når man prøver å forstå smerte - vil være håpløst.
3. Det er forskjell på akutt og kronisk smerte - men hvor grensen går er uklar. Det kan være at tidsaspektet ikke er den beste måten å skille de på. Måten å behandle de på ender for begge gjerne ved "bruk kroppen så naturlig som mulig".
4. Å IKKE bevege seg og gjøre ting som normalt er fienden til bedring - men man kan ikke gjøre ting på samme måte som før man fikk de kroniske smertene. 'Normalt' kan feks bety å gradvis øke aktivitetsnivået, og vanligvis innebærer det å jobbe hardt med tanker og følelser samt interaksjonen med andre mennesker samtidig med det økte aktivitetsnivået. Det er gjerne dette ulike terapeuter, helsepersonell mener når de sier - 'Beklager, det er ikke noe jeg kan gjøre for deg, det beste du kan gjøre er å lære deg å leve med det'. 'Å lære deg å leve med det' betyr ikke å 'gå tilbake til slik man brukte å være og late som om smertene ikke er der'. Det betyr å forsøke å se seg selv, og hva man gjør, på en annen måte og kommunisere dette med de man har rundt seg. Dette er ikke lett.
5. Biomekanisk og organisatorisk ergonomi har ikke noe å si for forebygging eller rehabilitering av korsryggsmerter. Den 'perfekte' stolen eller 'perfekt løfteteknikk' endrer ikke det faktum at mennesket får vondt i ryggen.
6. Angst og helserelatert angst til smerter, særlig angst som leder til at man unngår å gjøre ting fordi det kan føre til smerter - helsepersonell som jobber med pasienter i smerter bør vite om angst og hvordan angst kan blomstre til 'komplett unvikelsesatferd'. Det er ikke angsten som er problemet - man kan være veldig redd for noe, men likevel gjennomføre det, og angsten reduseres dersom man fortsetter med det. Det er det å unngå aktiviteter på grunn av angsten som er problemet. Ved å ikke å prøve ut/ teste aktiviteter og etterhvert mestre de, kan angsten bli værende og utvikle seg i negativ retning.
7. Det at man oppsøker hjelp eller behandling for nedsatt funksjon, engstelse og smerter betyr nødvendigvis ikke at personen sin smerte er sterkere enn en annen sin smerte. Det å søke etter behandling er ikke enkelt, og det handler ikke alltid om hvor vondt det er. Det handler ofte om en usikkerhet / engstelse / bekymring knyttet til årsaken til smertene, (Er det kreft? Blir jeg sykmeldt nå? Må jeg opereres?) det kan handle om at fastlegen trenger fylle ut et eller annet skjema, eller det kan være for å stoppe andres bekymring. Meningen med dette er at å fokusere på smertene alene kan føre til tiltak som fokuseres mot smerteintensitet heller enn tiltak rettet mot funksjonsnedsettelsen og engstelsen.
8. Gradert (re)aktivitet, gradert desensitisering og gradert eksponering er ikke det samme. Gradert aktivitet er det å gradvis øke aktivitetsnivået med konkrete delmål på veien, gi personen mye positiv stimulering og motivasjon idet de når målene og klarer å opprettholde de. Gradert desensitisering er det å gradvis øke den sensoriske inngående signaliseringen til et område mens nervesystemet tilpasser og rekalibrerer 'basispunktet' for smerten - denne tilnærmingen er vanlig ved rehabilitering av brannskader. Gradert eksponering er ut bygge opp et hierarki over fryktede aktiviteter/situasjoner, for så å hjelpe personen med å møte disse situasjonene slik at man til sist kan avkrefte hypotesen om at situasjonen vil ende i en eller annen katastrofe. Gradert eksponering er den behandlingen som klinikere innen smerterehabilitering har 'lånt' fra psykologien og behandlingen av fobier.
9. Pacing betyr ikke å gjøre mindre slik at man unngår å trigge et tilbakefall. Med pacing menes det å jobbe/trene til et nivå som man enkelt kan mestre på en 'god dag', og som krever litt ekstra innsats å klare på en 'dårlig dag' (ikke gjøre mer på en 'god dag' og ikke gjøre mindre på en 'dårlig dag'). Nivået skal gradvis økes samtidig som hjernen tilpasser seg nye stimuli.
10. Psykososiale gule flagg er faktorer som er assosiert med kronisk nedsatt funksjon relatert til det å ha kronisk smerte. De er ikke malingering, heller ikke et tegn på en som 'mestrer dårlig', de er ikke psykiatriske, og de trenger ikke alltid bli behandlet av en psykolog. De finnes til enhver tid hos oss alle i ulik grad. Det er kombinasjonen av, eller graden de påvirker vår funksjon på som er det reelle problemet med kronisk smerte. Mennesker med vedvarende smerter har gjerne ikke veldig høy intensitet på smertene - men de har alvorlige problemer relatert til funksjonsnedsettelse i hverdagen - begrensninger som kommer på grunn av smertene. Og det er begrensningene i hverdagen som fører til at folk slutter å gjøre ting, har dårligere humør, ikke så gode relasjoner, problemer med å leve livet slik man ønsker å leve det. Kanskje skulle vår fokus ledes vekk fra smertene og heller over på hva personen kan eller ikke kan gjøre.
Les den hele originale posten her...
onsdag 11. august 2010
6 myter om kronisk smerte - en video
Er smerte et signal om at det er en fysisk skade i kroppen et sted som må fikses? Nope :) Dette og flere myter rundt kroniske smerter blir på en veldig grei måte gjennomgått i denne videoen fra IASP (International Association for The Study of Pain).
IASP holder sin 13. verdenskongress nå i August i Canada. Deres visjon er: 'Working together for pain relief throughout the world.' Denne organisasjonen samler forskere, klinikere og politikere for å stimulere til smerteforskning og få denne informasjonen ut til blant annet oss som jobber med pasienter i smerter.
Se video her:
IASP holder sin 13. verdenskongress nå i August i Canada. Deres visjon er: 'Working together for pain relief throughout the world.' Denne organisasjonen samler forskere, klinikere og politikere for å stimulere til smerteforskning og få denne informasjonen ut til blant annet oss som jobber med pasienter i smerter.
Se video her:
torsdag 5. august 2010
Kan lukten av blomster føre til økt smertetoleranse?
Flere har kanskje sett programmet 'Pinlige Sykdommer' (Embarrassing Bodies) som går på NRK. Siste episode inneholdt en interessant del om smerter og hvordan hjernen tolker nocisepsjonen ulikt utifra hvilke tilleggsinfo hjernen får.
Legen som blir testet viser at toleransen for smerte øker med blomsterduft og synker ved lukt av ammoniakk. Nok et eksempel på at nocisepsjon ikke er lik smerter og heller ikke nødvendig for at man skal føle smerter, samt at smerteresponsen fra hjernen er avhengig av det totale 'trusselnivået' hjernen opplever. Ammoniakk og blomsterduft kan i noen tilfeller også byttes ut mot mistrivsel og trivsel på jobben etc og man forstår da at smerte er en biopsykososial mekanisme hvor alle tre komponentene alltid vil være til stede. Morro å se at de tar med denne viktige delen av smertefysiologien i et slikt program.
Se innslaget på linken her: NRK - Smertemestring og psykologi
Legen som blir testet viser at toleransen for smerte øker med blomsterduft og synker ved lukt av ammoniakk. Nok et eksempel på at nocisepsjon ikke er lik smerter og heller ikke nødvendig for at man skal føle smerter, samt at smerteresponsen fra hjernen er avhengig av det totale 'trusselnivået' hjernen opplever. Ammoniakk og blomsterduft kan i noen tilfeller også byttes ut mot mistrivsel og trivsel på jobben etc og man forstår da at smerte er en biopsykososial mekanisme hvor alle tre komponentene alltid vil være til stede. Morro å se at de tar med denne viktige delen av smertefysiologien i et slikt program.
Se innslaget på linken her: NRK - Smertemestring og psykologi
søndag 6. juni 2010
Jeg lærer om smerte - steg 1 :)
De fleste ønsker å unngå smerte mest mulig. Uten smertefølelse hadde vi hatt et stort problem som mennesker. Det at smerte er så ubehagelig er grunnen til at det er så effektivt og en veldig viktig del av vårt liv. Smerte beskytter oss og melder ifra om fare (noen ganger også før skaden oppstår). Smerte gjør at man beveger seg annerledes noe som er viktig ved skader som trenger avlastning for å heles. Vanligvis er det fornuftig at man føler smerte.
Smertesystemet kan også oppføre seg rart noen ganger. For eksempel skrubbsåret eller tåneglen som ikke gjør vondt før man tar av seg sokken / klærne og ser blodet rundt såret. Ved noen tilfeller av kreft feiler smertesystemet fullstendig da kreften ikke oppdages av smertesystemet før det er for seint.
Som kildene nederst i posten er jeg av den oppfatning at smerte er normalt og et fantastisk system, skjønt ubehagelig. Det er hjernen sin respons på det den oppfatter som truende. Selv om det kan være problemer i muskler, ledd, bånd, nerver, immunsystemet eller andre steder vil det ikke gjøre vondt før hjernen mener du er i fare.
På samme måte blir det da motsatt, dersom hverken muskler, ledd, bånd, nerver eller andre systemer har problemer vil det gjøre vondt likevel dersom hjernen tror du er i fare. Så enkelt, men likevel vanskelig.
Vanligvis oppstår smerte når kroppen sitt alarmsystem gir hjernen beskjed om aktuell eller potensiell skade i vevet. Jeg vil forsøke å skrive, for meg selv, og muligens for deg noen innlegg som forklarer dette litt mer i detalj. Grunnen til dette er at man nå vet at fysiologien i smerte enkelt kan læres bort til "mannen i gata" (se kilde 2), og forståelse av smertefysiologi gjør at folk tenker annerledes på smerte, reduserer trusselen og øker mestringen av smerte (se kilde 3).
Som studiene viser, slik jeg tolker det, er det viktig å kunne lære bort smertefysiologi så enkelt og godt som mulig til pasientene. Kanskje kan jeg bli bedre til dette ved å skrive det ned her og dermed hjelpe flere pasienter bedre - I hope :). Innleggene blir tagget med 'smertelæring' så de kan enkelt søkes etter. Enjoy!
Kilder:
Kilder:
- Explain Pain - Butler, Moseley
- Moseley G.L., Unraveling the barriers to reconceptualization of the problem in chronic pain: the actual and perceived ability of patients and health professionals to understand the neurophysiology. J Pain 2003
- Moseley G.L., P.W. Hodges, M.K. Nicholas, A randomized controlled trial of intensive neurophysiology education in chronic low back pain. Clin J Pain 2004
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
