Puls på NRK hadde ikveld delvis fokus på kognitiv adferdsterapi ved kroniske smerter. Det var, etter min mening, noen flotte innslag som fikk frem kognitiv terapi på en informativ og seriøs måte. Kognitiv terapi har vært i vinden i flere år nå og har gode forskningsresultater å vise til på flere områder enn kroniske smerter. Men hva har manuellterapi med kognitiv terapi å gjøre?
Som manuellterapeut / fysioterapeut er ofte oppgaven min å finne ut hva som driver smertene til pasienten som sitter fremfor meg. Hvorfor setter hjernen igang det effektive "alarmsystemet" smerte? En god forståelse av smertefysiologien er nødvendig for å kunne skille mellom perifer drevet smerte og mer sentrale mekanismer. Jeg har skrevet mer om dette i andre poster her og her og her. David Butler og Lorimer Moseley snakker om "tankevirus", dette er tanker som ved kroniske smerter kan være:
"Jeg har smerter - det må være noe alvorlig galt med kroppen min" - "Jeg er forsiktig og gjør minst mulig helt til smertene er borte" "Jeg er så redd for disse smertene og for å ødelegge ryggen min at jeg holder meg helt i ro" "Jeg holder meg hjemme, rolig og på trygg avstand fra ting som kan være farlig for smertene mine."
Slike tanker kan være sterke nok til å drive smertene alene. Disse tankene kan utvikle seg til angst/frykt for å bevege seg - "Dersom jeg løfter den kofferten ødelegger jeg ryggen min og havner i rullestol". Jeg har pasienter som får vondt av kun å tenke på å skrive på en PC. For disse pasientene er det nyttig for meg å kunne kognitive teknikker - og jeg ser virkelig nytten av denne videreutdanningen. En grunn til at Kognitiv Terapi også passer inn i min manuellterapi / fysioterapi hverdag er at det er en terapiform som hjelper pasienten til selvhjelp. Jeg liker å kunne gi pasientene teknikker og øvelser de kan benytte i hverdagen selv, og ikke gjøre de avhengig av min behandling. Ofte handler det om å vise at man forstår at pasienten har det vanskelig, gi pasienten kontrollen selv, og gi de troen på egen mestring.
Se hele PULS programmet her: PULS: Tankenes Kraft.
Kogntiv terapi forskning:
Hansen, Z., Daykin, A., & Lamb, S. (2010). A cognitive-behavioural programme for the management of low back pain in primary care: a description and justification of the intervention used in the Back Skills Training Trial (BeST; ISRCTN 54717854) Physiotherapy, 96 (2), 87-94 DOI: 10.1016/j.physio.2009.09.008
Jungquist CR, O’Brien C, Matteson-Rusby S, Smith MT, Pigeon WR, Xia Y, Lu N, & Perlis ML (2010). The efficacy of cognitive-behavioral therapy for insomnia in patients with chronic pain. Sleep medicine, 11 (3), 302-9 PMID: 20133188
Viser innlegg med etiketten kronisk smerte. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kronisk smerte. Vis alle innlegg
mandag 4. oktober 2010
onsdag 15. september 2010
30 minutter 1 til 1 smerteundervisning reduserer kronisk smerte
I August ble det publisert en studie i Archives of Physical Medicine and Rehabilitation som støtter opp om retningen jeg benytter og ønsker å utvikle meg videre som terapeut i forhold til smertemestring. Denne kommer fra Belgia og gruppa Meeus, Nijs og Truijen. Studien viser at smerteforståelsen øker og negativ grubling rundt tilstanden ('rumination') reduseres umiddelbart ved 30 minutter 1 til 1 smertefysiologi-undervisning for pasienter med kronisk utmattelses syndrom og kroniske smerter.
Andre studier har vist dette på pasienter med kronisk uspesifikk korsryggsmerter, men da var undervisningsopplegget mye mer omfattende. Denne studien er veldig spennende da den er mer klinisk anvendelig. En vanlig behandlingstime hos meg, manuellterapi, er inntil 30 minutter.
Studien sammenlignet en gruppe som fikk en sesjon med smertefysiologiundervisning (basert på Explain Pain - Butler/Moseley) med en gruppe som fikk opplæring i pacing og egenhåndtering av aktivitet i forhold til hvile. Studien målte forståelsen av smertefysiologien, 'katastrofiering', redsel for bevegelse, mestringsteknikk, og smerteterskel. Dette er en interessant studie da mennesker i kroniske smerter ofte blir overlatt til seg selv, noe som kan føre til negative tankemønster, og lite aktivitet, hvor da konsekvensen kan bli mer smerter noe som igjen forstyrrer behandlingen.
Studien finnes her. Skulle du ønske den på PDF send meg en mail til 'vegardo (alfakrøll) gmail.com'
Oppdatering: Er du innen helsevesenet kan du registrere deg på forumet www.muskelogskjelett.no, få godkjenning fra administrator der (via ditt HPR nr), der kan du finne denne artikkelen og andre interessante artikler.
Kilde:
Pain physiology education improves pain beliefs in patients with chronic fatigue syndrome compared with pacing and self-management education: a double-blind randomized controlled trial.
Meeus M, Nijs J, Van Oosterwijck J, Van Alsenoy V, Truijen S.
Studien finnes her. Skulle du ønske den på PDF send meg en mail til 'vegardo (alfakrøll) gmail.com'
Oppdatering: Er du innen helsevesenet kan du registrere deg på forumet www.muskelogskjelett.no, få godkjenning fra administrator der (via ditt HPR nr), der kan du finne denne artikkelen og andre interessante artikler.
Kilde:
Pain physiology education improves pain beliefs in patients with chronic fatigue syndrome compared with pacing and self-management education: a double-blind randomized controlled trial.
Meeus M, Nijs J, Van Oosterwijck J, Van Alsenoy V, Truijen S.
torsdag 26. august 2010
10 viktige ting ved kronisk smerte
Som jeg har skrevet endel om før liker jeg godt bloggen healthskills.wordpress.com og jeg har fått tillatelse til å oversette deler av posten '10 things you really oughta know about chronic pain'. Så here we go....
1. Smerte er en biopsykososial opplevelse. Definisjonen av smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet i forhold til slik skade. Smerte kan ikke deles opp i bio - psyko - sosial. Alle elementene vil alltid være til stede under smerte - uten en av de - er det ingen smerte.
2. Nevrobiologien i smerte involverer hele kroppen. Man kan begynne i periferien og jobbe seg innover, men kanskje burde vi begynne fra hjernen og jobbe oss utover. Særlig fokusere på funksjonene i hjernen som beskytter oss. For hvert inngående nervesignal er det 600 utgående, så å utelukke hjernen når man prøver å forstå smerte - vil være håpløst.
3. Det er forskjell på akutt og kronisk smerte - men hvor grensen går er uklar. Det kan være at tidsaspektet ikke er den beste måten å skille de på. Måten å behandle de på ender for begge gjerne ved "bruk kroppen så naturlig som mulig".
4. Å IKKE bevege seg og gjøre ting som normalt er fienden til bedring - men man kan ikke gjøre ting på samme måte som før man fikk de kroniske smertene. 'Normalt' kan feks bety å gradvis øke aktivitetsnivået, og vanligvis innebærer det å jobbe hardt med tanker og følelser samt interaksjonen med andre mennesker samtidig med det økte aktivitetsnivået. Det er gjerne dette ulike terapeuter, helsepersonell mener når de sier - 'Beklager, det er ikke noe jeg kan gjøre for deg, det beste du kan gjøre er å lære deg å leve med det'. 'Å lære deg å leve med det' betyr ikke å 'gå tilbake til slik man brukte å være og late som om smertene ikke er der'. Det betyr å forsøke å se seg selv, og hva man gjør, på en annen måte og kommunisere dette med de man har rundt seg. Dette er ikke lett.
5. Biomekanisk og organisatorisk ergonomi har ikke noe å si for forebygging eller rehabilitering av korsryggsmerter. Den 'perfekte' stolen eller 'perfekt løfteteknikk' endrer ikke det faktum at mennesket får vondt i ryggen.
6. Angst og helserelatert angst til smerter, særlig angst som leder til at man unngår å gjøre ting fordi det kan føre til smerter - helsepersonell som jobber med pasienter i smerter bør vite om angst og hvordan angst kan blomstre til 'komplett unvikelsesatferd'. Det er ikke angsten som er problemet - man kan være veldig redd for noe, men likevel gjennomføre det, og angsten reduseres dersom man fortsetter med det. Det er det å unngå aktiviteter på grunn av angsten som er problemet. Ved å ikke å prøve ut/ teste aktiviteter og etterhvert mestre de, kan angsten bli værende og utvikle seg i negativ retning.
7. Det at man oppsøker hjelp eller behandling for nedsatt funksjon, engstelse og smerter betyr nødvendigvis ikke at personen sin smerte er sterkere enn en annen sin smerte. Det å søke etter behandling er ikke enkelt, og det handler ikke alltid om hvor vondt det er. Det handler ofte om en usikkerhet / engstelse / bekymring knyttet til årsaken til smertene, (Er det kreft? Blir jeg sykmeldt nå? Må jeg opereres?) det kan handle om at fastlegen trenger fylle ut et eller annet skjema, eller det kan være for å stoppe andres bekymring. Meningen med dette er at å fokusere på smertene alene kan føre til tiltak som fokuseres mot smerteintensitet heller enn tiltak rettet mot funksjonsnedsettelsen og engstelsen.
8. Gradert (re)aktivitet, gradert desensitisering og gradert eksponering er ikke det samme. Gradert aktivitet er det å gradvis øke aktivitetsnivået med konkrete delmål på veien, gi personen mye positiv stimulering og motivasjon idet de når målene og klarer å opprettholde de. Gradert desensitisering er det å gradvis øke den sensoriske inngående signaliseringen til et område mens nervesystemet tilpasser og rekalibrerer 'basispunktet' for smerten - denne tilnærmingen er vanlig ved rehabilitering av brannskader. Gradert eksponering er ut bygge opp et hierarki over fryktede aktiviteter/situasjoner, for så å hjelpe personen med å møte disse situasjonene slik at man til sist kan avkrefte hypotesen om at situasjonen vil ende i en eller annen katastrofe. Gradert eksponering er den behandlingen som klinikere innen smerterehabilitering har 'lånt' fra psykologien og behandlingen av fobier.
9. Pacing betyr ikke å gjøre mindre slik at man unngår å trigge et tilbakefall. Med pacing menes det å jobbe/trene til et nivå som man enkelt kan mestre på en 'god dag', og som krever litt ekstra innsats å klare på en 'dårlig dag' (ikke gjøre mer på en 'god dag' og ikke gjøre mindre på en 'dårlig dag'). Nivået skal gradvis økes samtidig som hjernen tilpasser seg nye stimuli.
10. Psykososiale gule flagg er faktorer som er assosiert med kronisk nedsatt funksjon relatert til det å ha kronisk smerte. De er ikke malingering, heller ikke et tegn på en som 'mestrer dårlig', de er ikke psykiatriske, og de trenger ikke alltid bli behandlet av en psykolog. De finnes til enhver tid hos oss alle i ulik grad. Det er kombinasjonen av, eller graden de påvirker vår funksjon på som er det reelle problemet med kronisk smerte. Mennesker med vedvarende smerter har gjerne ikke veldig høy intensitet på smertene - men de har alvorlige problemer relatert til funksjonsnedsettelse i hverdagen - begrensninger som kommer på grunn av smertene. Og det er begrensningene i hverdagen som fører til at folk slutter å gjøre ting, har dårligere humør, ikke så gode relasjoner, problemer med å leve livet slik man ønsker å leve det. Kanskje skulle vår fokus ledes vekk fra smertene og heller over på hva personen kan eller ikke kan gjøre.
Les den hele originale posten her...
1. Smerte er en biopsykososial opplevelse. Definisjonen av smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet i forhold til slik skade. Smerte kan ikke deles opp i bio - psyko - sosial. Alle elementene vil alltid være til stede under smerte - uten en av de - er det ingen smerte.
2. Nevrobiologien i smerte involverer hele kroppen. Man kan begynne i periferien og jobbe seg innover, men kanskje burde vi begynne fra hjernen og jobbe oss utover. Særlig fokusere på funksjonene i hjernen som beskytter oss. For hvert inngående nervesignal er det 600 utgående, så å utelukke hjernen når man prøver å forstå smerte - vil være håpløst.
3. Det er forskjell på akutt og kronisk smerte - men hvor grensen går er uklar. Det kan være at tidsaspektet ikke er den beste måten å skille de på. Måten å behandle de på ender for begge gjerne ved "bruk kroppen så naturlig som mulig".
4. Å IKKE bevege seg og gjøre ting som normalt er fienden til bedring - men man kan ikke gjøre ting på samme måte som før man fikk de kroniske smertene. 'Normalt' kan feks bety å gradvis øke aktivitetsnivået, og vanligvis innebærer det å jobbe hardt med tanker og følelser samt interaksjonen med andre mennesker samtidig med det økte aktivitetsnivået. Det er gjerne dette ulike terapeuter, helsepersonell mener når de sier - 'Beklager, det er ikke noe jeg kan gjøre for deg, det beste du kan gjøre er å lære deg å leve med det'. 'Å lære deg å leve med det' betyr ikke å 'gå tilbake til slik man brukte å være og late som om smertene ikke er der'. Det betyr å forsøke å se seg selv, og hva man gjør, på en annen måte og kommunisere dette med de man har rundt seg. Dette er ikke lett.
5. Biomekanisk og organisatorisk ergonomi har ikke noe å si for forebygging eller rehabilitering av korsryggsmerter. Den 'perfekte' stolen eller 'perfekt løfteteknikk' endrer ikke det faktum at mennesket får vondt i ryggen.
6. Angst og helserelatert angst til smerter, særlig angst som leder til at man unngår å gjøre ting fordi det kan føre til smerter - helsepersonell som jobber med pasienter i smerter bør vite om angst og hvordan angst kan blomstre til 'komplett unvikelsesatferd'. Det er ikke angsten som er problemet - man kan være veldig redd for noe, men likevel gjennomføre det, og angsten reduseres dersom man fortsetter med det. Det er det å unngå aktiviteter på grunn av angsten som er problemet. Ved å ikke å prøve ut/ teste aktiviteter og etterhvert mestre de, kan angsten bli værende og utvikle seg i negativ retning.
7. Det at man oppsøker hjelp eller behandling for nedsatt funksjon, engstelse og smerter betyr nødvendigvis ikke at personen sin smerte er sterkere enn en annen sin smerte. Det å søke etter behandling er ikke enkelt, og det handler ikke alltid om hvor vondt det er. Det handler ofte om en usikkerhet / engstelse / bekymring knyttet til årsaken til smertene, (Er det kreft? Blir jeg sykmeldt nå? Må jeg opereres?) det kan handle om at fastlegen trenger fylle ut et eller annet skjema, eller det kan være for å stoppe andres bekymring. Meningen med dette er at å fokusere på smertene alene kan føre til tiltak som fokuseres mot smerteintensitet heller enn tiltak rettet mot funksjonsnedsettelsen og engstelsen.
8. Gradert (re)aktivitet, gradert desensitisering og gradert eksponering er ikke det samme. Gradert aktivitet er det å gradvis øke aktivitetsnivået med konkrete delmål på veien, gi personen mye positiv stimulering og motivasjon idet de når målene og klarer å opprettholde de. Gradert desensitisering er det å gradvis øke den sensoriske inngående signaliseringen til et område mens nervesystemet tilpasser og rekalibrerer 'basispunktet' for smerten - denne tilnærmingen er vanlig ved rehabilitering av brannskader. Gradert eksponering er ut bygge opp et hierarki over fryktede aktiviteter/situasjoner, for så å hjelpe personen med å møte disse situasjonene slik at man til sist kan avkrefte hypotesen om at situasjonen vil ende i en eller annen katastrofe. Gradert eksponering er den behandlingen som klinikere innen smerterehabilitering har 'lånt' fra psykologien og behandlingen av fobier.
9. Pacing betyr ikke å gjøre mindre slik at man unngår å trigge et tilbakefall. Med pacing menes det å jobbe/trene til et nivå som man enkelt kan mestre på en 'god dag', og som krever litt ekstra innsats å klare på en 'dårlig dag' (ikke gjøre mer på en 'god dag' og ikke gjøre mindre på en 'dårlig dag'). Nivået skal gradvis økes samtidig som hjernen tilpasser seg nye stimuli.
10. Psykososiale gule flagg er faktorer som er assosiert med kronisk nedsatt funksjon relatert til det å ha kronisk smerte. De er ikke malingering, heller ikke et tegn på en som 'mestrer dårlig', de er ikke psykiatriske, og de trenger ikke alltid bli behandlet av en psykolog. De finnes til enhver tid hos oss alle i ulik grad. Det er kombinasjonen av, eller graden de påvirker vår funksjon på som er det reelle problemet med kronisk smerte. Mennesker med vedvarende smerter har gjerne ikke veldig høy intensitet på smertene - men de har alvorlige problemer relatert til funksjonsnedsettelse i hverdagen - begrensninger som kommer på grunn av smertene. Og det er begrensningene i hverdagen som fører til at folk slutter å gjøre ting, har dårligere humør, ikke så gode relasjoner, problemer med å leve livet slik man ønsker å leve det. Kanskje skulle vår fokus ledes vekk fra smertene og heller over på hva personen kan eller ikke kan gjøre.
Les den hele originale posten her...
lørdag 14. august 2010
30 minutter daglig gange gir god helse :)
I en kronikk i Tidsskriftet for den Norske Legeforening skriver fysioterapeutene Åse Bårdsen og Eline Thornquist at 30 minutter gange daglig i moderat tempo er nok for de fleste. Man trenger altså ikke løfte vekter på SATS eller lignende for å ha god helse. Er ikke det utrolig? ;)
Jeg liker denne kronikken og er enig i mye av det de skriver. For god helse er altså 30 minutter aerob aktivitet (gange, svømming, jogging, sykling, dansing, lek etc) daglig godt nok for de fleste. Så enkelt, men likevel så vanskelig. Dette samsvarer også veldig bra med Brain Rule #1 fra John Medina som hevder at 30 minutter daglig rask gange (eller tilsvarende) er tilstrekkelig for å 'boost brain power'. Kronikken viser også til mye annen positiv effekt ved daglig gange, blant annet på immunforsvar, blodsirkulasjon og omsetning av næringsstoffer som fett og karbohydrater.
Stress tar jo nesten knekken på de fleste av oss en eller flere ganger i livet og Robert Sapolsky ved Stanford University vektlegger også aerob aktivitet for å kontrollere stresshormonene. Mye stress over tid uten aerob aktivitet øker sjansen for å komme inn i lettere depresjon, angst etc. Se evt denne videoen for mer om dette.
Kronikken nevner også at man skal være til stede når man går disse turene. Det passer fint inn i en mindfulness tankegang, slik jeg tolker det. Det er også irriterende banalt, men likevel veldig vanskelig. Man skal forsøke å være i øyeblikket når man går og ikke la tankene løpe om fortid eller fremtid. Føl vinden, kjenn på regnet eller legg merke til lyktestolper for den del, og vær tilstede - nyt øyeblikket. Det er litt Eckart Tolle i det uten å bli for spirituell :)
Som manuellterapeut prøver jeg å overføre dette til passende pasienter hvor smerter i feks skuldre og nakke noen ganger øker ved stress. Jeg tror nok at for en god del pasienter jeg ser er rådet fra kronikken mye riktigere enn å trene vekter på helsestudio. Men jeg opplever også at å få fram dette budskapet, i en verden hvor å være aktiv må være å løfte vekter og løpe med pulsklokke, er pussig nok en liten utfordring.
30 minutter daglig fysisk aktivitet hvor man svetter litt på ryggen kan startes med å sykle på jobben imorgen - men ikke tenk ;)
Må vi trene for å ha god helse?
Svaret på spørsmålet i overskriften er altså nei. Å gå i moderat tempo, gjerne slik at man blir andpusten eller varm i til sammen 30 minutter daglig, er nok for de fleste. På tross av dette fremstår trening som saken. Aviser, magasiner og tidsskrifter fylles opp av utdrag fra forskningsrapporter og kartlegginger, og vi kan knapt åpne en avis uten å støte på mer eller mindre velfunderte treningsopplegg og anbefalinger.
Jeg liker denne kronikken og er enig i mye av det de skriver. For god helse er altså 30 minutter aerob aktivitet (gange, svømming, jogging, sykling, dansing, lek etc) daglig godt nok for de fleste. Så enkelt, men likevel så vanskelig. Dette samsvarer også veldig bra med Brain Rule #1 fra John Medina som hevder at 30 minutter daglig rask gange (eller tilsvarende) er tilstrekkelig for å 'boost brain power'. Kronikken viser også til mye annen positiv effekt ved daglig gange, blant annet på immunforsvar, blodsirkulasjon og omsetning av næringsstoffer som fett og karbohydrater.
Stress tar jo nesten knekken på de fleste av oss en eller flere ganger i livet og Robert Sapolsky ved Stanford University vektlegger også aerob aktivitet for å kontrollere stresshormonene. Mye stress over tid uten aerob aktivitet øker sjansen for å komme inn i lettere depresjon, angst etc. Se evt denne videoen for mer om dette.
Kronikken nevner også at man skal være til stede når man går disse turene. Det passer fint inn i en mindfulness tankegang, slik jeg tolker det. Det er også irriterende banalt, men likevel veldig vanskelig. Man skal forsøke å være i øyeblikket når man går og ikke la tankene løpe om fortid eller fremtid. Føl vinden, kjenn på regnet eller legg merke til lyktestolper for den del, og vær tilstede - nyt øyeblikket. Det er litt Eckart Tolle i det uten å bli for spirituell :)
Som manuellterapeut prøver jeg å overføre dette til passende pasienter hvor smerter i feks skuldre og nakke noen ganger øker ved stress. Jeg tror nok at for en god del pasienter jeg ser er rådet fra kronikken mye riktigere enn å trene vekter på helsestudio. Men jeg opplever også at å få fram dette budskapet, i en verden hvor å være aktiv må være å løfte vekter og løpe med pulsklokke, er pussig nok en liten utfordring.
30 minutter daglig fysisk aktivitet hvor man svetter litt på ryggen kan startes med å sykle på jobben imorgen - men ikke tenk ;)
onsdag 11. august 2010
6 myter om kronisk smerte - en video
Er smerte et signal om at det er en fysisk skade i kroppen et sted som må fikses? Nope :) Dette og flere myter rundt kroniske smerter blir på en veldig grei måte gjennomgått i denne videoen fra IASP (International Association for The Study of Pain).
IASP holder sin 13. verdenskongress nå i August i Canada. Deres visjon er: 'Working together for pain relief throughout the world.' Denne organisasjonen samler forskere, klinikere og politikere for å stimulere til smerteforskning og få denne informasjonen ut til blant annet oss som jobber med pasienter i smerter.
Se video her:
IASP holder sin 13. verdenskongress nå i August i Canada. Deres visjon er: 'Working together for pain relief throughout the world.' Denne organisasjonen samler forskere, klinikere og politikere for å stimulere til smerteforskning og få denne informasjonen ut til blant annet oss som jobber med pasienter i smerter.
Se video her:
torsdag 5. august 2010
Kan lukten av blomster føre til økt smertetoleranse?
Flere har kanskje sett programmet 'Pinlige Sykdommer' (Embarrassing Bodies) som går på NRK. Siste episode inneholdt en interessant del om smerter og hvordan hjernen tolker nocisepsjonen ulikt utifra hvilke tilleggsinfo hjernen får.
Legen som blir testet viser at toleransen for smerte øker med blomsterduft og synker ved lukt av ammoniakk. Nok et eksempel på at nocisepsjon ikke er lik smerter og heller ikke nødvendig for at man skal føle smerter, samt at smerteresponsen fra hjernen er avhengig av det totale 'trusselnivået' hjernen opplever. Ammoniakk og blomsterduft kan i noen tilfeller også byttes ut mot mistrivsel og trivsel på jobben etc og man forstår da at smerte er en biopsykososial mekanisme hvor alle tre komponentene alltid vil være til stede. Morro å se at de tar med denne viktige delen av smertefysiologien i et slikt program.
Se innslaget på linken her: NRK - Smertemestring og psykologi
Legen som blir testet viser at toleransen for smerte øker med blomsterduft og synker ved lukt av ammoniakk. Nok et eksempel på at nocisepsjon ikke er lik smerter og heller ikke nødvendig for at man skal føle smerter, samt at smerteresponsen fra hjernen er avhengig av det totale 'trusselnivået' hjernen opplever. Ammoniakk og blomsterduft kan i noen tilfeller også byttes ut mot mistrivsel og trivsel på jobben etc og man forstår da at smerte er en biopsykososial mekanisme hvor alle tre komponentene alltid vil være til stede. Morro å se at de tar med denne viktige delen av smertefysiologien i et slikt program.
Se innslaget på linken her: NRK - Smertemestring og psykologi
mandag 5. juli 2010
Hjernen forandrer seg selv - se fantastiske 'bevis' :)
Jeg husker på fysioterapiutdanningen i Nederland at jeg lærte at nerveceller i hjernen var ulike andre celler i kroppen. Hjerneceller kunne ikke bygges på nytt når de døde, dvs hjernen sin sammensetning kunne ikke forandres. Dette var altså i 1998. På 12 år har det skjedd fantastisk mye spennende innen forskningen på hjernen og særlig hjernen sin plastisitet. Og man kan idag si at det vi ble lært den gang var fullstendig feil. En bekreftelse på at verden går fremover - morro :)
Hjernen tolker signaler fra kroppen kontinuerlig. Opplever hjernen signalene som en trussel, kan den sette på forsvarsmekanismer som feks smerte. En god kunnskap om hjernen sin plastisitet kan være nyttig i arbeid med kroniske smertepasienter der hjernen kan skru på smerte uten at det er noen skade i vevet (kroppen). Smerte sitter altså ikke i kroppen, men i hjernen. Og man ser ikke med øynene, men med hjernen. ;)
Et eksempel på hjernen sin plastisitet kan sees i disse videoene fra laben til Paul Bach-y-Rita - her får de blinde til å "se" og en dame med "ødelagt" vestibular system til å stå fjellstøtt igjen. Enjoy!
Direkte link til videoen på YouTube her
En annen mer tabloid video fra CBS her:
Mer YouTube morro på min YouTube Manuellterapi-kanal - http://www.youtube.com/manuellterapi
Hjernen tolker signaler fra kroppen kontinuerlig. Opplever hjernen signalene som en trussel, kan den sette på forsvarsmekanismer som feks smerte. En god kunnskap om hjernen sin plastisitet kan være nyttig i arbeid med kroniske smertepasienter der hjernen kan skru på smerte uten at det er noen skade i vevet (kroppen). Smerte sitter altså ikke i kroppen, men i hjernen. Og man ser ikke med øynene, men med hjernen. ;)
Et eksempel på hjernen sin plastisitet kan sees i disse videoene fra laben til Paul Bach-y-Rita - her får de blinde til å "se" og en dame med "ødelagt" vestibular system til å stå fjellstøtt igjen. Enjoy!
Direkte link til videoen på YouTube her
En annen mer tabloid video fra CBS her:
Mer YouTube morro på min YouTube Manuellterapi-kanal - http://www.youtube.com/manuellterapi
onsdag 9. juni 2010
Kognitiv adferdsterapi for trøblete kroniske rygger
I to dager nå har jeg vært på del-samling i videreutdanning innen Kognitiv adferdsterapi. Veldig spennende og et nyttig verktøy som jeg tror vil kunne bli til stor hjelp for meg selv og mine pasienter :) Kognitiv Terapi for kroniske smerter er det gjort en god del forskning på og det har vel kanskje fått en "boom" i popularitet de siste årene. Jeg tror det er nyttig for meg som Manuellterapeut å kunne endel om Kognitiv Terapi (ganske innlysende :)), og jeg kom igår hjem til et blogginnlegg fra den supre bloggen HealthSkills som understøtter mine to inspirerende dager på utdanningen :) Den ene studien har jeg skrevet om i dette innlegget også: Kognitiv Terapi ved Kroniske Ryggplager.
Group Based CBT for troublesome Low Back Pain
Referanser:
If you’re wanting a simple outline of the rationale for, and the content included in a CB group programme, this paper certainly delivers. It’s got a good number of references, and although brief, provides the sort of summary that a technically-minded health policy group could cope with. Abbreviated a little more, it would be a useful summary for a group of managers.Anbefaler hele innlegget og selvfølgelig artiklene det er referert til for de spesielt interesserte. Det kommer mer iløpet av dagen på HealthSkills om disse studiene.
Group Based CBT for troublesome Low Back Pain
Referanser:
Hansen, Z., Daykin, A., & Lamb, S. (2010). A cognitive-behavioural programme for the management of low back pain in primary care: a description and justification of the intervention used in the Back Skills Training Trial (BeST; ISRCTN 54717854) Physiotherapy, 96 (2), 87-94 DOI: 10.1016/j.physio.2009.09.008
Lamb, S., Hansen, Z., Lall, R., Castelnuovo, E., Withers, E., Nichols, V., Potter, R., & Underwood, M. (2010). Group cognitive behavioural treatment for low-back pain in primary care: a randomised controlled trial and cost-effectiveness analysis The Lancet, 375 (9718), 916-923 DOI: 10.1016/S0140-6736(09)62164-4
mandag 31. mai 2010
Hvordan kommuniserer man med pasienter i smerte?
Kommunikasjon med pasienter i smerter er noe man som helsearbeider gjør, mer eller mindre, hver dag. Jeg har i det siste tenkt på hvordan jeg best "designer" en behandlingstime for å treffe pasienten best mulig. Alle pasienter er individuelle derfor passer det ikke med samme oppsett på alle pasienter. Så spørsmålet jeg har stilt meg er: 'Hvordan kommuniserer jeg med en pasient i smerter for å få best mulig behandlingsresultat?'
Anbefaler sterkt å lese hele innlegget som du finner her: Talking pain- seeking validation social interaction in pain
I min søken etter dette svaret kom jeg over følgende artikkel:
At the very least, something we can do as clinicians is listen to the people we are working with, and while we don’t want to reinforce helplessness (which, by the way, we will do if we offer ‘solutions’ rather than simply acknowledging the situation), we can help people feel more comfortable with difficult emotions if we ourselves can be mindful and allow ourselves to ‘sit with’ those very emotions. By modelling effective communication ourselves, we can help validate and strengthen our relationship with the person, while not necessarily attempting to ‘fix’ or ‘reduce’ the distress. Then we can turn the conversation to things that are good, achieved and helping the person move on.
Anbefaler sterkt å lese hele innlegget som du finner her: Talking pain- seeking validation social interaction in pain
mandag 24. mai 2010
Kronisk Smerte - Er nordmenn noen pyser?
Kronisk smerte er smerter som har vedvart typisk utover 3 måneder og kanskje særlig utover tiden for normal tilheling av vevet som er skadet. Det viser seg at nordmenn er plaget mer av kronisk smerte enn våre naboer i resten av Europa. Jeg har nok delvis skyld for, la meg si, minimum 3 mennesker på denne statistikken. :) Let me explain!
Bilde fra: existentialpunk.com
Dagens Medisin skriver i sin artikkel Har mest vondt av alle i Europa
I en kronisk smertetilstand vil smerten ofte være sentral sensitisert. Fra kroppen går det kontinuerlig signaler inn til ryggmargen og opp til hjernen. Du veit for eksempel godt om du bøyer eller strekker kneet selv om du lukker øynene. I sentral sensitisering kan man si at signalene fra muskler, ledd, hud etc går gjennom en lupe som sitter i ryggmargen; signalene blir da forsterket/forstørret før de når hjernen. Når hjernen da skal tolke signalene responderer den på uriktig informasjon - og setter igang forsvarsmekanismer som blant annet smerteopplevelse. Som jeg har skrevet litt om i postene Hvorfor har jeg vondt Mr. Manuellterapeut og Hva er smerte? er signalene fra hjernen som kan dempe en smerterespons også redusert. Muskler og ledd vil da føles ganske så ødelagt (les vond), men det positive er at det man føler ikke representerer tilstanden i vevet (les muskelen). Hurra!
Ja, greit nok. Hvorfor har jeg kanskje vedlikeholdt mennesker i kronisk smerte?
Dersom en stiv kronisk nakke/skulderpasient blir dundret på muskulaturen med triggerpunktsbehandling, hard massasje, shockwave etc (2 ganger i uka i flere måneder :)) vil jo da signalene bare forsterkes enda mer og smertesirkelen vedlikeholdes og kanskje til og med forverres. Så kanskje er mye av behandlingen som foregår i Norge for kroniske smertepasienter rett og slett feil? Det at mange pasienter også etterhvert får gratis behandling kan være et særfenomen for Norge som vises i statistikken? Jeg skal ikke være veldig politisk i denne bloggen, men dette er bare et spørsmål slengt fra hofta, man må være kritisk til seg selv, eller hva? Jeg er kritisk på den måten at jeg har endret innfallsvinkel på disse kroniske smertepasientene og ikke "dundrer avgårde". Mer om det seinere kanskje.
Posten No Brain - No Pain og kroniske ryggsmerter er også relatert til dette.
Dagens Medisin skriver i sin artikkel Har mest vondt av alle i Europa
Anslagsvis 30 prosent av voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Forekomsten er høyere enn i mange andre europeiske land.Flere medier har nevnt dette deriblant VG i artikkelen Nordmenn har det vondest.
I en kronisk smertetilstand vil smerten ofte være sentral sensitisert. Fra kroppen går det kontinuerlig signaler inn til ryggmargen og opp til hjernen. Du veit for eksempel godt om du bøyer eller strekker kneet selv om du lukker øynene. I sentral sensitisering kan man si at signalene fra muskler, ledd, hud etc går gjennom en lupe som sitter i ryggmargen; signalene blir da forsterket/forstørret før de når hjernen. Når hjernen da skal tolke signalene responderer den på uriktig informasjon - og setter igang forsvarsmekanismer som blant annet smerteopplevelse. Som jeg har skrevet litt om i postene Hvorfor har jeg vondt Mr. Manuellterapeut og Hva er smerte? er signalene fra hjernen som kan dempe en smerterespons også redusert. Muskler og ledd vil da føles ganske så ødelagt (les vond), men det positive er at det man føler ikke representerer tilstanden i vevet (les muskelen). Hurra!
Ja, greit nok. Hvorfor har jeg kanskje vedlikeholdt mennesker i kronisk smerte?
Dersom en stiv kronisk nakke/skulderpasient blir dundret på muskulaturen med triggerpunktsbehandling, hard massasje, shockwave etc (2 ganger i uka i flere måneder :)) vil jo da signalene bare forsterkes enda mer og smertesirkelen vedlikeholdes og kanskje til og med forverres. Så kanskje er mye av behandlingen som foregår i Norge for kroniske smertepasienter rett og slett feil? Det at mange pasienter også etterhvert får gratis behandling kan være et særfenomen for Norge som vises i statistikken? Jeg skal ikke være veldig politisk i denne bloggen, men dette er bare et spørsmål slengt fra hofta, man må være kritisk til seg selv, eller hva? Jeg er kritisk på den måten at jeg har endret innfallsvinkel på disse kroniske smertepasientene og ikke "dundrer avgårde". Mer om det seinere kanskje.
Posten No Brain - No Pain og kroniske ryggsmerter er også relatert til dette.
mandag 17. mai 2010
No Brain - No Pain og kroniske ryggsmerter
Peter O'Sullivan har skrevet et innlegg "Time to put away the magic bullet theory of back pain – Peter O’Sullivan talks…" på siden BodyInMind. I seg selv, etter min mening, et fantastisk innlegg, men jeg ønsker å fremheve et svar han har på en kommentar under artikkelen. Her svarer O'Sullivan på en kommentar som stiller seg kritisk til den bio-psyko-sosiale tilnærmingen til kroniske ryggsmerter.
Så under følger svaret, og jeg avslutter bare med - Amen. :)
Så under følger svaret, og jeg avslutter bare med - Amen. :)
If you don’t want to deal with the head – and you work with people in chronic pain – you have a problem. All of these disorders have a major impact to the person which involves the head – and as Lorimer has stated you don’t have pain without a brain.
Pathoanatomy as a basis for understanding NSCLBP has consistently come up as a limited and potentially negative approach for viewing NSCLBP. Watch out for recent research conducted by Briggs et al, (soon to be released in ‘Pain’). Interestingly in this study, people with a patho-anatomical belief of their back pain were more disabled than those without – even though their pain levels were similar.
Separating the mind and body doesn’t help people with pain understand or deal with their problem. Rather, reinforcing patho-anatomical beliefs in many of our patients in my view has done untold harm to them.
søndag 9. mai 2010
Hvorfor har jeg vondt Mr. Manuellterapeut?
En av manuellterapeuten sine viktigste oppgaver, i møte med en ny pasient, er å finne ut hva som driver pasienten sin smerte. Hva er smertemekanismen? Hvorfor oppfatter hjernen faren så stor at den bestemmer seg for å aktivere en smerterespons? Det skal sies at det finnes mange definisjoner av smerte der ute, og den mest brukte er nok:
Bildet fra http://artfiles.art.com
Jeg liker definisjonen som jeg skreiv om i posten Hva er smerte? Andre viktige oppgaver jeg har som manuellterapeut har jeg ramset opp i posten Hva gjør en manuellterapeut? Behandlere av muskel/skjelett lidelser har i lang tid lett etter korte eller lange muskler, triggerpunkter, nerver "i klem", hypo eller hypermobilitet i ledd etc. Vi kan gå på kurs i bløtvevsteknikker, mobilisering- og manipulasjonsteknikker, elektroterapikurs, tapekurs, shockwavekurs...og sikkert mye mer. Hvorfor finnes det ikke et kurs i 2010 som feks heter "Subgruppering av smerter"?
Min jobb som manuellterapeut i møte med en pasient i smerter er, slik jeg ser det, å redusere smertene, hjelpe pasienten til å forstå hva som forårsaker smertene, og undervise pasienten i selvhjelp til å ta bort evt mestre sine smerter selv. Måten å gjøre dette på vil være totalt avhengig av hva som er smertemekanismen.
Så hvordan tenker jeg i forhold til inndeling av smerter hos mine pasienter? En smertemekanisme-inndeling ad modum Vegardo kan for eksempel se slik ut:
Perifer Nociceptiv Smerte
Et eksempel på perifer nociceptiv smerte kan være et klassisk overtråkk i ankelen. Leddbånd i ankelen blir overstrukket og store menger faresignaler blir sendt til ryggmargen og videre til hjernen som vurderer faren så stor at den setter igang en smerterespons. Hovedfokus i behandlingen blir å redusere nociceptiv input og generell Rest, Ice, Compression, Elevation RICE.
Perifer Nevrogen Smerte
Carpal Tunnel Syndrom er et eksempel på en perifer nevrogen smerte. En nerve er irritert ute i periferien. Forsåvidt er nok en irritert nerverot også en perifer nevrogen smerte da den ligger utenfor sentralnervesystemet. Faresignaler fyres i ett sett her også, men vevet som er irritert er nervevev noe det ikke da er i perifer nociceptiv smerte.
Sentral Nevrogen Smerte | Sentral Sensitisering
Dette er en smerte som kjennetegnes av økt aktivisering av nociceptive nevroner på ryggmargsnivå, gjerne på grunn av en perifer skade eller inflammasjon. Vi veit at hjernen har en enorm evne til å regulere ned en smerteopplevelse, denne mekanismen fungerer også dårligere hos pasienter med en sentral sensitisert smerte. Det er ikke nødvendigvis lett å plukke opp disse pasientene, men denne posten med referanse til en flott artikkel av Jo Nijs kan hjelpe litt: Sentral Sensitisering ved muskel- og skjellettsmerter
Kognitiv Affektiv Smerte
På lik linje med at en stram muskel aktiverer nerveimpulser er også en tanke en nerveimpuls. Pasienter med kroniske smerter kan gjerne ha sentral sensitisering med en kognitiv affektiv komponent. Jeg sier ikke at smerte er en psykologisk diagnose, men måten man ser på sin smerte kan øke eller redusere opplevelsen av smerte.
I tillegg skal man være obs på immunforsvarets rolle i kroniske smertetilstander. Dette leser jeg meg opp på for tiden og var også for kort tid siden på kongress i Nottingham, NOI2010, hvor dette ble nevnt igjen og igjen. Se også Dagens Medisin om immunendring og depresjon.
Til andre klinikere: Hvordan subgrupperer du smerte i din kliniske hverdag?
PS! Skulle du ønske et innlegg/foredrag om subgruppering av smerte på din klinikk kan du ta kontakt med MT Svein Kristiansen han har et fint foredrag om emnet.
An unpleasant sensory and emotional experience arising from actual or potential tissue damage or described in terms of such damage. Hentet fra The International Association for the Study of Pain
Bildet fra http://artfiles.art.comMin jobb som manuellterapeut i møte med en pasient i smerter er, slik jeg ser det, å redusere smertene, hjelpe pasienten til å forstå hva som forårsaker smertene, og undervise pasienten i selvhjelp til å ta bort evt mestre sine smerter selv. Måten å gjøre dette på vil være totalt avhengig av hva som er smertemekanismen.
Så hvordan tenker jeg i forhold til inndeling av smerter hos mine pasienter? En smertemekanisme-inndeling ad modum Vegardo kan for eksempel se slik ut:
Perifer Nociceptiv Smerte
Et eksempel på perifer nociceptiv smerte kan være et klassisk overtråkk i ankelen. Leddbånd i ankelen blir overstrukket og store menger faresignaler blir sendt til ryggmargen og videre til hjernen som vurderer faren så stor at den setter igang en smerterespons. Hovedfokus i behandlingen blir å redusere nociceptiv input og generell Rest, Ice, Compression, Elevation RICE.
Perifer Nevrogen Smerte
Carpal Tunnel Syndrom er et eksempel på en perifer nevrogen smerte. En nerve er irritert ute i periferien. Forsåvidt er nok en irritert nerverot også en perifer nevrogen smerte da den ligger utenfor sentralnervesystemet. Faresignaler fyres i ett sett her også, men vevet som er irritert er nervevev noe det ikke da er i perifer nociceptiv smerte.
Sentral Nevrogen Smerte | Sentral Sensitisering
Dette er en smerte som kjennetegnes av økt aktivisering av nociceptive nevroner på ryggmargsnivå, gjerne på grunn av en perifer skade eller inflammasjon. Vi veit at hjernen har en enorm evne til å regulere ned en smerteopplevelse, denne mekanismen fungerer også dårligere hos pasienter med en sentral sensitisert smerte. Det er ikke nødvendigvis lett å plukke opp disse pasientene, men denne posten med referanse til en flott artikkel av Jo Nijs kan hjelpe litt: Sentral Sensitisering ved muskel- og skjellettsmerter
Kognitiv Affektiv Smerte
På lik linje med at en stram muskel aktiverer nerveimpulser er også en tanke en nerveimpuls. Pasienter med kroniske smerter kan gjerne ha sentral sensitisering med en kognitiv affektiv komponent. Jeg sier ikke at smerte er en psykologisk diagnose, men måten man ser på sin smerte kan øke eller redusere opplevelsen av smerte.
I tillegg skal man være obs på immunforsvarets rolle i kroniske smertetilstander. Dette leser jeg meg opp på for tiden og var også for kort tid siden på kongress i Nottingham, NOI2010, hvor dette ble nevnt igjen og igjen. Se også Dagens Medisin om immunendring og depresjon.
Til andre klinikere: Hvordan subgrupperer du smerte i din kliniske hverdag?
PS! Skulle du ønske et innlegg/foredrag om subgruppering av smerte på din klinikk kan du ta kontakt med MT Svein Kristiansen han har et fint foredrag om emnet.
søndag 4. april 2010
Det er viktig å stille riktige spørsmål mtp kronisk smerte
Lorimer Moseley har publisert en video på YouTube med tittelen:
Asking the right questions may be the key to preventing persistent pain
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
