Manuellterapi og kognitiv terapi - Et praktisk eksempel

Jeg har hatt en pasient med kroniske albuesmerter hvor funksjonen til vedkommende har blitt så nedsatt at han ikke skrev på PC på jobben. Mannen har en kontorjobb. I dette innlegget tenkte jeg å skrive litt om hvordan man kan benytte kognitiv terapi i en manuellterapi hverdag.

Pasientkasuset er satt sammen av noen ulike pasienter slik at de ikke kan identifiseres. Gjennom anamnesen plukket jeg opp at vedkommende hadde bevegelsesfobi/angst samt at smertene var sentral sensitisert. Innen kognitiv terapi modellen benyttet jeg også Beck sitt Anxiety Inventory, BAI som gir en angst score.

Kognitiv adferdsterapi og manuellterapi/fysioterapi er noe som blomstrer internasjonalt. Styrken med denne kombinasjonen er blant annet at man som fysioterapeut/manuellterapeut vanligvis bygger en god allianse med pasienten. Terapeut-pasient alliansen er fundamentalt innen kognitiv terapi. Samtidig har manuellterapien sin styrke på muskel- skjellettdiagnostikk. Jeg kunne derfor, i dette tilfellet, utelukke at nakken, skuldre eller albuene var hovedårsaken til vedkommendes plager. Jeg presenterte dette for pasienten og gav han valget om han ønsket å forsøke en mer kognitiv tilnærming.

Pasienten var motivert da han hadde vært rundt om til "alt" av behandling tidligere, uten varig resultat. De siste 7 årene hadde han bygget opp en hel liste med aktiviteter han unngikk - fear avoidance. Det kunne være alt fra å skrive sms med tomlene, løfte tyngre fat ut fra skapet, skrive på PC, spille gitar, benytte skrujern, støvsuge, vaske etc. Vi gikk inn i en konkret situasjon, skrive på PC, og via sokratisk dialog / spørsmålsstilling så vi et mønster i hans negative tankerekker og følelser (økt puls, svetting, smerte). Den negative tanken som gikk igjen var at det å skrive på PC ville gi en betennelsereaksjon som ville føre til 2 ukers smertehelvete, som på sikt ville gjøre han ufør og satt ut av arbeidslivet i ung alder. Det kan høres litt voldsomt ut kanskje, men når vedkommende gjorde aktiviteter som innebar bruk av underarmsmuskulatur var tankene, for han, total sannhet. Kognitiv adferdsterapi er da en behandling for å bli oppmerksom på disse tankene og kunne erstatte de med andre tanker, altså svekke troen på de negative tankene. Lærer man disse teknikkene kan de brukes på flere områder enn kun smerter og bevegelsesfobier.

So, what to do? Vi startet med gradert eksponering. Det betyr, i dette tilfellet, å teste ut sannheten i tankene hans. Dette gjorde vi via atferdseksperimenter. Pasienten satt opp aktiviteter som fremkalte angsten og rangerte de fra 0 -100 hvor 0 betyr "utløser ingen angst" og 100 "maksimal angst". Den graderte eksponeringen starter nederst på skalaen, i dette tilfellet å skrive en SMS. På denne måten har vi et flott utgangspunkt for flere atferdseksperimenter, noe som er mye brukt innen kognitiv terapi. Man kan også starte med bilder av aktiviteter. I samtalene med han forklarte jeg også mye smertefysiologi ala Moseley og Butler. Da med hovedvekt på at nervesystemet hans var sensitisert og at alarmberedskapen (smertene) fyrer av lenge før det er noen skade i vevet. Sakte men sikkert, i løpet av 7 behandlinger, bygget han ned troen på sine katastrofetanker. Han fikk hjemmeoppgaver og hadde konkrete øvelser hver dag.

Behandlingen er idag avsluttet og pasienten har gjenopptatt de aktivitetene som tidligere utløste mest angst og smerter. 7 år med smerter, angst og gjentatte behandlinger er nå erstattet med ny kunnskap, ingen daglige smerter samt egne mestringsstrategier. Disse gjør at han selv kan holde smertene og angsten på avstand. Jeg setter ikke opp noen oppfølgingstime frem i tid, men jeg bruker å ha en avtale om at pasientene tar kontakt dersom symptomene blusser opp. Dette er også et viktig punkt innen kognitiv terapi og manuellterapi (slik jeg ser på manuellterapien) at pasienten skal lære seg mestringsstrategier (øvelser, fysisk aktive eller mer mentale) som de kan ta ibruk i hverdagen. Jeg er kritisk til faste oppfølgingstimer - "forebyggende timer", rett og slett fordi pasientene kan utvikle en type avhengighet til fast behandling. Kroppen vår er ikke, slik jeg ser det, en bil som trenger regelmessig (terapeutisk) vedlikehold. Det er viktig, både for meg og pasient, at vedkommende blir friskmeldt raskest mulig, og med en sterk tro på egen videre mestring.

Tweet

Bronse i Google Manuellterapi mesterskapet ;)

I knallhard konkurranse med minst 2 andre løp idag min side www.manuellterapi.org inn til bronsemedalje i Googlemesterskapet knyttet til søkeordet 'manuellterapi'. Jeg har stor fest med to store sårflater bak i halsen og sterke smertestillende nearby - mandlene ble fjernet og den bløte gane 'frisert' i full narkose forrige fredag :) En interessant smerteopplevelse for meg pågår.

Manuellterapi.org nummer 3 på Google på søkeordet manuellterapi

Tweet

Hva skal vi gjøre med placebo?

De siste dagene har jeg lest to flotte innlegg om placebo. Det første her - The morality of magic kisses: Ethics and placebo in Physiotherapy - av Neil O'Connell. Idag fulgte bloggen Healthskills opp med posten - What do we do about placebo?. Som helsearbeider er dette god lesning....slik jeg ser det da ;)

So much of what we do as clinicians, particularly physical and occupational therapies, has a limited evidence base.  At the same time, some of the ‘active ingredients’ that have been identified in ‘placebo’ are the very things we are taught to develop – like active listening, instilling positive expectations, helping people re-evaluate their situation.  It’s incredibly difficult to disentangle the ‘active’ from the inactive components of the treatment.

Like Neil, I have concerns about encouraging, even inadvertently, any belief in a mystical, magical ingredient – chi anyone?  I also have concerns about any intervention that suggests the need for an ongoing relationship with a clinician – six-weekly ‘adjustments’ sir?  Or interventions that leave the power (or locus of control to be pedantic) with a gadget or device or substance that someone else needs to operate – three monthly infusions madam? 

Les hele postene her:

The morality of magic kisses: Ethics and placebo in Physiotherapy - av Neil O'Connell

og

What do we do about placebo?

Tweet

Manuellterapi og tøyning ved hoftesmerter

I juni 2010 var jeg på et interessant fagseminar arrangert av Nesbru Fysio- og Manuellterapi. Her fikk vi påfyll på fagstoff om ankel, knær og hofte samt sammenhengen mellom disse leddene i gange. Jeg beit meg merke i ulike syn på foredragsholderne når det kom til tøyning. Det magiske spørsmålet vi alltid får er: 'To tøye ut or not to tøye ut?". Gustav Bjørke - Alignment.no holdt et glimrende foredrag om hofte og gange.

Shirley Sahrmann har skrevet en god del om ulike mekanismer ved hoftesmerter og også gjort målinger på kraften som virker på hofteleddet ved ulike øvelser (det og mer i denne boka - Diagnosis and Treatment of Movement Impairment Syndromes) Hun har også gjort studier på muskelaktivering i ulike posisjoner. Som et eksempel rapporterer hun at ved pasienter med fremre hoftesmerter roterer femur innover ved ryggliggende hoftefleksjon. Dette delvis på grunn av at Tensor Fascia Latae er overaktiv i forhold til iliopsoas. I studien referert til under viser hun også at pasienter med fremre hoftesmerter har nedsatt kraft i gluteal muskulaturen og overaktiv hamstringmuskulatur ved fremliggende hofteekstensjon.

Så fra forelesningen og litteraturen fra Sahrman må jeg si at jeg liker minst lange og svake muskler :) Gi meg heller en stram og sterk muskel som kan fint kontrollere eksentrisk muskelaktivitet. Eksempelet med fremre hoftesmerter og stram-kort hamstrings, samtidig med svak og lite aktiv glutealmuskulatur - Hva velger man da som et behandlingsalternativ? - å tøye den stive hamstringsen eller å aktivere glutealmuskulaturen?

Jeg velger hovedsaklig å aktivere glutealmuskulaturen ved øvelser fremfor å tøye hamstrings. Man kan gjøre begge deler, men det viktigste, ifølge Sahrmann og Bjørke (iallefall slik jeg forstår det -correct me if I'm wrong), er å få igang glutealmuskulaturen. Man når, mest sannsynlig, ikke målet med kun å tøye. Får man aktivert glutealmuskulaturen vil hamstrings slippe å jobbe "overtid" og dermed forlenges. Kontrollen av hodet av femur i acetabulum optimaliseres.

Generelt er jeg av den oppfatning at det vil være mer fordelaktig å aktivere den lange og svake muskulaturen fremfor å tøye den korte og sterke. Så jeg gir altså sjelden tøyninger som hjemmeøvelser alene. Tøyning sammen med en aktiveringsøvelse gjør jeg dog. Og aldri mer enn 2- max 3 hjemmeøvelser - mer om det senere ;) Hva gjør du?

Referanse:

Anterior hip joint force increases with hip extension, decreased gluteal force, or decreased iliopsoas force
Journal of Biomechanics, Volume 40, Issue 16, 2007, Pages 3725-3731
Cara L. Lewis, Shirley A. Sahrmann, Daniel W. Moran

Tweet

Hva skal man lese i sommer som manuellterapeut?

Kanskje lurt å legge bort faglitteratur i sommerferien, men hva med å lese noe litt på siden av mainstream manuellterapi / fysioterapi (som jeg håper blir mainstream veldig raskt :))? Jeg har som mål å komme igjennom en ny bok samt lese en bok på nytt :) Jeg har samlet sammen litt litteratur og videosnutter på YouTube som jeg håper å kose meg med denne sommeren.

Bøker

The Brain That Changes ItSelf - Norman Doidge

Why Zebras Dont Get Ulcers - Robert M Sapolsky

Videosnutter / Foredrag YouTube

The Plastic Brain

Mindfulness med Jon Kabat-Zinn

Norman Doidge on the brain and neuroplasticity

The Brain That Changes Itself Norman Doidge - Part 1_3

The Brain That Changes Itself Norman Doidge - Part 2_3

The Brain That Changes Itself Norman Doidge - Part 3_3

Og innimellom Facebook og annen unyttig surfing stikk gjerne innom disse bloggene:

Brain Rules - John Medina

HealthSkills - Chronic Pain Management

BodyInMind - Research into the role of the brain and the mind in chronic pain disorders

Heidi Allen Online - Digital Strategist in Social Media for Health Professionals

Tweet

Manuellterapi i Oslo

Ønsker du manuellterapi i Oslo er manuellterapeut Vegard Ølstørn (jeg altså :)) å finne på Din Helse Bjølsen og Abildsø Fysio- og Manuellterapi. Ta kontakt for å bestille time, enten via telefon eller kontaktmulighetene på disse sidene.

Les gjerne videre på disse sidene for å få et lite inntrykk av hva jeg er interessert i og hvordan jeg jobber. For mer info relatert til "ergonomi-delen" av meg se denne bloggen: Ergonomi.no Blogg.

Hva er manuellterapi? - finner du mer om her: Manuellterapi ved Din Helse Bjølsen

Tweet

Google - Manuellterapi og meg selv

Oppdaget her en dag at ved søk på ordet 'manuellterapi' via Google dukker min blogg opp som søkeresultat nummer 4. Det er moro etter kun å ha drevet med dette i noen måneder. Opplever også økt trafikk hver uke og tidsbruken på hvert innlegg øker stadig. Dette er stas for en beskjeden kar fra Sunnmøre :)

Jeg har spennende planer (synes jeg selv da:)) for disse sidene så det er bare å følge med om du ønsker. Målet med disse sidene er å holde meg selv oppdatert, informere om manuellterapi og kanskje hjelpe eventuelle pasienter til å finne manuellterapi i jungelen av alle mulige behandlingsalternativer.

Tweet

Hjernen tror hendene er bredere og mer klumpete enn de faktisk er :)

Scientific American kommenterte igår en studie utført ved Institute of Cognitive Neuroscience ved University College London hvor de fant at deltakere på studien, gjennomsnittlig, trodde at hendene deres var 27,9% kortere og 69% bredere enn de ble faktisk målt til.

Our results show dramatic distortions of hand shape, which were highly consistent across participants," Longo said in a prepared statement.

This trend "mirrors similar gradients of decreasing tactile acuity," the authors pointed out, and the results seem to back up models of the human body, such as the somatosensory homunculus, constructed from the amount of sensory cortex dedicated to various body parts. In these models the hands and face are disproportionately large in comparison to most of the body. But Longo and Haggard are still not sure why the brain has such a distorted perception of our hand proportions.

Les hele kommentaren her...

Denne studien kan også delvis forklare de pasientene som konstant føler at en smertefull kroppsdel er hoven (selv om den fysisk ikke er det)? Veldig interessant at den "virtuelle kroppen" i hjernen ikke alltid stemmer med den fysiske kroppen. Dette kan være litt av nøkkelen til å forstå kroniske smertetilstander også.

Tweet

Kognitiv adferdsterapi for trøblete kroniske rygger

I to dager nå har jeg vært på del-samling i videreutdanning innen Kognitiv adferdsterapi. Veldig spennende og et nyttig verktøy som jeg tror vil kunne bli til stor hjelp for meg selv og mine pasienter :) Kognitiv Terapi for kroniske smerter er det gjort en god del forskning på og det har vel kanskje fått en "boom" i popularitet de siste årene. Jeg tror det er nyttig for meg som Manuellterapeut å kunne endel om Kognitiv Terapi (ganske innlysende :)), og jeg kom igår hjem til et blogginnlegg fra den supre bloggen HealthSkills som understøtter mine to inspirerende dager på utdanningen :) Den ene studien har jeg skrevet om i dette innlegget også: Kognitiv Terapi ved Kroniske Ryggplager.

If you’re wanting a simple outline of the rationale for, and the content included in a CB group programme, this paper certainly delivers.  It’s got a good number of references, and although brief, provides the sort of summary that a technically-minded health policy group could cope with.  Abbreviated a little more, it would be a useful summary for a group of managers.

Anbefaler hele innlegget og selvfølgelig artiklene det er referert til for de spesielt interesserte. Det kommer mer iløpet av dagen på HealthSkills om disse studiene.
Group Based CBT for troublesome Low Back Pain


Referanser:

Hansen, Z., Daykin, A., & Lamb, S. (2010). A cognitive-behavioural programme for the management of low back pain in primary care: a description and justification of the intervention used in the Back Skills Training Trial (BeST; ISRCTN 54717854) Physiotherapy, 96 (2), 87-94 DOI: 10.1016/j.physio.2009.09.008

Lamb, S., Hansen, Z., Lall, R., Castelnuovo, E., Withers, E., Nichols, V., Potter, R., & Underwood, M. (2010). Group cognitive behavioural treatment for low-back pain in primary care: a randomised controlled trial and cost-effectiveness analysis The Lancet, 375 (9718), 916-923 DOI: 10.1016/S0140-6736(09)62164-4

Tweet

Hvordan kommuniserer man med pasienter i smerte?

Kommunikasjon med pasienter i smerter er noe man som helsearbeider gjør, mer eller mindre, hver dag. Jeg har i det siste tenkt på hvordan jeg best "designer" en behandlingstime for å treffe pasienten best mulig. Alle pasienter er individuelle derfor passer det ikke med samme oppsett på alle pasienter. Så spørsmålet jeg har stilt meg er: 'Hvordan kommuniserer jeg med en pasient i smerter for å få best mulig behandlingsresultat?'

I min søken etter dette svaret kom jeg over følgende artikkel:

At the very least, something we can do as clinicians is listen to the people we are working with, and while we don’t want to reinforce helplessness (which, by the way, we will do if we offer ‘solutions’ rather than simply acknowledging the situation), we can help people feel more comfortable with difficult emotions if we ourselves can be mindful and allow ourselves to ‘sit with’ those very emotions.  By modelling effective communication ourselves, we can help validate and strengthen our relationship with the person, while not necessarily attempting to ‘fix’ or ‘reduce’ the distress.  Then we can turn the conversation to things that are good, achieved and helping the person move on.

Anbefaler sterkt å lese hele innlegget som du finner her: Talking pain- seeking validation social interaction in pain

Tweet

Kronisk Smerte - Er nordmenn noen pyser?

Kronisk smerte er smerter som har vedvart typisk utover 3 måneder og kanskje særlig utover tiden for normal tilheling av vevet som er skadet. Det viser seg at nordmenn er plaget mer av kronisk smerte enn våre naboer i resten av Europa. Jeg har nok delvis skyld for, la meg si, minimum 3 mennesker på denne statistikken. :) Let me explain!

Bilde fra: existentialpunk.com

Dagens Medisin skriver i sin artikkel Har mest vondt av alle i Europa

Anslagsvis 30 prosent av voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Forekomsten er høyere enn i mange andre europeiske land.

Flere medier har nevnt dette deriblant VG i artikkelen Nordmenn har det vondest.

I en kronisk smertetilstand vil smerten ofte være sentral sensitisert. Fra kroppen går det kontinuerlig signaler inn til ryggmargen og opp til hjernen. Du veit for eksempel godt om du bøyer eller strekker kneet selv om du lukker øynene. I sentral sensitisering kan man si at signalene fra muskler, ledd, hud etc går gjennom en lupe som sitter i ryggmargen; signalene blir da forsterket/forstørret før de når hjernen. Når hjernen da skal tolke signalene responderer den på uriktig informasjon - og setter igang forsvarsmekanismer som blant annet smerteopplevelse. Som jeg har skrevet litt om i postene Hvorfor har jeg vondt Mr. Manuellterapeut og Hva er smerte? er signalene fra hjernen som kan dempe en smerterespons også redusert. Muskler og ledd vil da føles ganske så ødelagt (les vond), men det positive er at det man føler ikke representerer tilstanden i vevet (les muskelen). Hurra!

Ja, greit nok. Hvorfor har jeg kanskje vedlikeholdt mennesker i kronisk smerte?
Dersom en stiv kronisk nakke/skulderpasient blir dundret på muskulaturen med triggerpunktsbehandling, hard massasje, shockwave etc (2 ganger i uka i flere måneder :)) vil jo da signalene bare forsterkes enda mer og smertesirkelen vedlikeholdes og kanskje til og med forverres. Så kanskje er mye av behandlingen som foregår i Norge for kroniske smertepasienter rett og slett feil? Det at mange pasienter også etterhvert får gratis behandling kan være et særfenomen for Norge som vises i statistikken? Jeg skal ikke være veldig politisk i denne bloggen, men dette er bare et spørsmål slengt fra hofta, man må være kritisk til seg selv, eller hva? Jeg er kritisk på den måten at jeg har endret innfallsvinkel på disse kroniske smertepasientene og ikke "dundrer avgårde". Mer om det seinere kanskje.

Posten No Brain - No Pain og kroniske ryggsmerter er også relatert til dette.

Tweet

Hvordan holde seg faglig oppdatert - Feedly

Skal man bli bedre som kliniker så er de fleste enige om at det er viktig å holde seg faglig oppdatert. Det er en av styrkene til manuellterapien at gode manuellterapeuter endrer sin praksis etterhvert som ny forskning viser vei.

Jeg har begynt å bruke Feedly for å få input på ny forskning. Dette er en flott 'portal' hvor jeg kan tilpasse mine egne RSS feeds og det blir satt opp ryddig og pent. Søker man feks via Pubmed kan man lagre søkene sine som RSS feeds så dukker de opp i Feedly så fort ting blir publisert. PDF på artiklene får jeg så tak i via Alumni abbonnement via University of Melbourne. De fleste universiteter har tilbud om Alumni medlemskap hvor man har tilgang til bibliotektjenestene deriblant databasene med full tekst artikler.

Heidi Allen - Digital Strategist jobber blant annet for BodyInMind og har laget en flott video hvor hun praktisk viser hvordan hun benytter Feedly. Enjoy !:

Klikk her for bedre kvalitet på videoen

Tweet

Er du på YouTube Mr. Manuellterapeut ?

Svaret er JA! www.youtube.com/manuellterapi er adressen hvor videoer knyttet til manuellterapi- hverdagen blir plassert. Det er masse fine videoer med foredrag, teknikker og andre inspirerende ting og tang på YouTube så jeg har samlet disse et sted med en enkel adresse. Slik kan til og med jeg finne de igjen i den hektiske hverdagen ;)

Jeg vil bruke YouTube til å laste opp enkle øvelser jeg bruker i hverdagen, dele videoer jeg synes er nyttige, kanskje kan jeg også vise hvordan jeg forklarer ulike konsepter til pasienter. Jeg synes det er inspirerende å se hvordan andre jobber så da kan jo jeg også dele hva jeg gjør. Det skal sies at dette er på teststadiet så man får ta det for det det blir :)

Tweet

Hvorfor har jeg vondt Mr. Manuellterapeut?

En av manuellterapeuten sine viktigste oppgaver, i møte med en ny pasient, er å finne ut hva som driver pasienten sin smerte. Hva er smertemekanismen? Hvorfor oppfatter hjernen faren så stor at den bestemmer seg for å aktivere en smerterespons? Det skal sies at det finnes mange definisjoner av smerte der ute, og den mest brukte er nok:

An unpleasant sensory and emotional experience arising from actual or potential tissue damage or described in terms of such damage. Hentet fra The International Association for the Study of Pain 

Bildet fra http://artfiles.art.com

Jeg liker definisjonen som jeg skreiv om i posten Hva er smerte? Andre viktige oppgaver jeg har som manuellterapeut har jeg ramset opp i posten Hva gjør en manuellterapeut? Behandlere av muskel/skjelett lidelser har i lang tid lett etter korte eller lange muskler, triggerpunkter, nerver "i klem", hypo eller hypermobilitet i ledd etc. Vi kan gå på kurs i bløtvevsteknikker, mobilisering- og manipulasjonsteknikker, elektroterapikurs, tapekurs, shockwavekurs...og sikkert mye mer. Hvorfor finnes det ikke et kurs i 2010 som feks heter "Subgruppering av smerter"?

Min jobb som manuellterapeut i møte med en pasient i smerter er, slik jeg ser det, å redusere smertene, hjelpe pasienten til å forstå hva som forårsaker smertene, og undervise pasienten i selvhjelp til å ta bort evt mestre sine smerter selv. Måten å gjøre dette på vil være totalt avhengig av hva som er smertemekanismen.

Så hvordan tenker jeg i forhold til inndeling av smerter hos mine pasienter? En smertemekanisme-inndeling ad modum Vegardo kan for eksempel se slik ut:

Perifer Nociceptiv Smerte
Et eksempel på perifer nociceptiv smerte kan være et klassisk overtråkk i ankelen. Leddbånd i ankelen blir overstrukket og store menger faresignaler blir sendt til ryggmargen og videre til hjernen som vurderer faren så stor at den setter igang en smerterespons. Hovedfokus i behandlingen blir å redusere nociceptiv input og generell Rest, Ice, Compression, Elevation RICE.

Perifer Nevrogen Smerte
Carpal Tunnel Syndrom er et eksempel på en perifer nevrogen smerte. En nerve er irritert ute i periferien. Forsåvidt er nok en irritert nerverot også en perifer nevrogen smerte da den ligger utenfor sentralnervesystemet. Faresignaler fyres i ett sett her også, men vevet som er irritert er nervevev noe det ikke da er i perifer nociceptiv smerte.

Sentral Nevrogen Smerte | Sentral Sensitisering
Dette er en smerte som kjennetegnes av økt aktivisering av nociceptive nevroner på ryggmargsnivå, gjerne på grunn av en perifer skade eller inflammasjon. Vi veit at hjernen har en enorm evne til å regulere ned en smerteopplevelse, denne mekanismen fungerer også dårligere hos pasienter med en sentral sensitisert smerte. Det er ikke nødvendigvis lett å plukke opp disse pasientene, men denne posten med referanse til en flott artikkel av Jo Nijs kan hjelpe litt: Sentral Sensitisering ved muskel- og skjellettsmerter

Kognitiv Affektiv Smerte
På lik linje med at en stram muskel aktiverer nerveimpulser er også en tanke en nerveimpuls. Pasienter med kroniske smerter kan gjerne ha sentral sensitisering med en kognitiv affektiv komponent. Jeg sier ikke at smerte er en psykologisk diagnose, men måten man ser på sin smerte kan øke eller redusere opplevelsen av smerte.

I tillegg skal man være obs på immunforsvarets rolle i kroniske smertetilstander. Dette leser jeg meg opp på for tiden og var også for kort tid siden på kongress i Nottingham, NOI2010, hvor dette ble nevnt igjen og igjen. Se også Dagens Medisin om immunendring og depresjon.

Til andre klinikere: Hvordan subgrupperer du smerte i din kliniske hverdag?

PS! Skulle du ønske et innlegg/foredrag om subgruppering av smerte på din klinikk kan du ta kontakt med MT Svein Kristiansen han har et fint foredrag om emnet.

Tweet

MT Praksis: Hva gjør en Manuellterapeut?

Ja, hva gjør egentlig en Manuellterapeut? Hva er forskjellen på en Manuellterapeut, en fysioterapeut, osteopat, naprapat og kiropraktor? Og for å gjøre forvirringen totalt så jobber ikke alle manuellterapeuter på samme måte, og det gjør nok ikke nødvendigvis noen av de andre profesjonene heller. Manuellterapien i Norge skal være ganske lik inntil et visst nivå, det sørger primærkontaktrollen for da alle må gjennom en periode i veilledning samt en praktisk prøve. Dette for å sikre at de manuellterapeuter som hever takst A8/er primærkontakt, har kunnskap nok iforhold til en standard satt av et utvalg norske manuellterapeuter.

Jeg vil begynne med å si som en islandsk kollega, hardt arbeidende i Danmark, bruker å si til sine nye pasienter: "Velkommen innenfor!". Jeg vil i en serie innlegg presentere hvordan jeg jobber til daglig, hvordan jeg tar imot pasienter, hva jeg tenker, hvilke teknikker jeg velger, hvilke øvelser jeg velger, hvorfor jeg gjør det jeg gjør rett og slett. På denne måten får de som finner dette vite hva jeg som manuellterapeut gjør iallefall.

Jeg mener det er viktig å være kritisk til egen praksis og for min del vil det å skrive det ned være et element i en prosess for å bli en bedre kliniker, tror jeg :) I tillegg kan det kanskje være noen som finner dette på nettet og kommer med kritikk av min praksis, da kan jeg vurdere om kanskje jeg kan gjøre ting enda bedre. Så hvem skriver jeg dette for? - Meg selv først og fremst. Med håp om innspill og kanskje litt diskusjon.

Til slutt bør jeg vel avslutte dette innlegget med et svar på spørsmålet i tittelen:
Jeg som manuellterapeut bruker min hverdag til å undersøke/behandle pasienter, som ofte er plaget med smerter i muskler, nerver eller ledd. Min jobb, slik jeg ser det, er:

1. Avklare om pasienten lider av alvorlig patologi som krever henvisning til andre steder i helsevesenet enn manuellterapi.
2. Undersøke pasienten bredt ved bruk av oppdatert forskning innen muskel- og skjellett for å finne ut hva som driver smerten til pasienten. Hvor kommer smertene fra? Er smertemekanismen perifer eller sentral?
3. Gi pasienten min vurdering av vevs og funksjonsdiagnose.
4. Opplyse pasienten om hva han/hun selv kan gjøre for å bedre plagene
5. Opplyse pasienten om hvor lang tid jeg mener det vil ta å bli bedre.
6. Presentere for pasienten mitt eventuelle behandlingsopplegg som pasienten kan velge å akseptere eller ikke. Med dette mener jeg at det hender at pasienter kommer med en "bestilling" på behandling. Jeg gjør det helt klart at etter anamnese og undersøkelse presenterer jeg hva jeg mener er beste evidence for bedring av pasienten sine plager. Stemmer dette med pasienten sitt ønske da er jo det easy. Ønsker ikke pasienten det opplegget jeg presenterer anbefaler jeg at de tar kontakt med en annen behandler. Det er ikke fordi man ikke ønsker å gi en type behandling, men når man mener at en annen type behandling, utifra forskning og erfaring, fungerer bedre da vil jeg si det er uetisk å gjøre noe annet. Man blir ikke gammel i faget om man står og gjør ting man ikke selv mener er beste praksis :)

Tweet

Hva er manuellterapi?

Fakta
Manuellterapi er et to-årig klinisk masterprogram på universitetsnivå, som fører til spesialkompetanse innen undersøkelse, behandling og forebygging av problemer i muskel- og skjelettsystemet. Fysioterapeuter med slik utdannelse kalles manuellterapeuter.

Manuellterapeuter er primærkontakter
I 2006 ble manuellterapeuter primærkontakter. Det vil si at de kan undersøke og behandle pasienter. De kan henvise pasienter videre til legespesialister eller til andre undersøkelser, eller til fysioterapi. De kan også henvise til røntgen, MR og CT. For deg som pasient betyr dette at du kan oppsøke manuellterapeut direkte med muskel- / skjelettplager på like linje som ved en konsultasjon til lege.
Manuellterapeuten kan sykemelde pasienter med plager eller skader i muskel- og skjelettsystemet i inntil 12 uker. Manuellterapeuten møter i dialogmøte hos pasientens arbeidsgiver, hvis pasienten blir langtidssykemeldt. Målet med møtet er å finne løsninger i virksomheten som kan hjelpe den sykemeldte tilbake i arbeid. Fordelen med dette er et sikrere undersøkelsesresultat og en raskere og mer effektiv behandling av pasienten.


Hva får du som pasient hos meg som manuellterapeut?

• Du får en kvalifisert vurdering av dine plager og en forklaring av årsaken til de basert på gjeldende oppdatert forskning på området.
• Du vil få klargjort hvor lang tid det vil ta å bedre plagene og hvilke bedringer som er mulig å forvente.
• Du blir presentert alle alternativene du selv kan gjøre for å forbedre/mestre dine plager.
• Du vil få vite hva manuellterapi eventuelt kan gjøre for dine plager.

En manuellterapi undersøkelse tar 60 minutter og en behandling tar inntil 30 minutter.Manuellterapeuter samarbeider med annet helsepersonell i kommunehelsetjenesten, på sykehus, på rehabiliteringssentre og ved trygdemedisinske
poliklinikker. Innen idrett er manuellterapeuter sentrale i støtteapparatene til de enkelte landslagene.

Hva gjør en manuellterapeut?
Manuellterapeuter er spesialister på skade og sykdom i muskelskjelettapparatet. De undersøker og vurderer bevegelsesapparatets (for eksempel forskjellige ledds) nevromuskulære og biomekaniske funksjon med tanke på bevegelighet, stabilitet og smerte. Ved behov henviser manuellterapeuter pasientene videre til bildeutredning (røntgen, MRI, CT m.m.) eller til annen spesialist. Etter undersøkelsen vil manuellterapeuten kunne gi informasjon om diagnose, årsak til smerter og funksjonssvikt og prognose. Manuellterapeuter benytter vitenskapelig dokumenterte behandlingsmetoder for å lindre smerter, gjenopprette normal funksjon eller forsinke en progredierende funksjonssvikt. Eksempler på slike metoder er leddmobilisering og -manipulasjon, motor kontroll øvelsesbehandling, undervise i mestringsstrategier/kognitiv terapi ved kroniske smerter og sykdom, manuell bløtvevsbehandling, muskeltøyninger og nervemobilisering. Manuellterapeuten foretar sin vurdering med en grunnleggende forståelse for at feilfunksjoner i muskelskjelettsystemet også kan skyldes psykologiske og sosiale forhold. Gjennom behandlingsperioden vil du altså som pasient få informasjon om og hjelp til å trene opp og forbedre en redusert funksjonsevne i tillegg til å forebygge tilbakefall. Du vil også få veiledning om hvordan du skal forholde deg til dine plager.

Hvilke pasienter behandler en manuellterapeut?
Manuellterapeuter behandler pasienter med plager og nedsatt funksjon i Nerve-,muskel- og skjelettapparatet. Eksempler er: Nedsatt funksjon og smerter i og fra hode, kjeve, nakke og rygg, Nedsatt funksjon og smerter i og fra bekkenet,Nedsatt funksjon og smerter i og fra ledd, sener, muskler og nerver i armer og bein etter sykdom,slitasje eller skade. Manuellterapeuter behandler også pasienter som trenger rehabilitering etter skader (for eksempel idrettsskader) og operasjoner.

Informasjonen herfra er delvis sakset fra Manuellterapigruppen.no.

Tweet

Kurs relatert til manuellterapi - hva skal man velge iår?

Personlig gleder jeg meg enormt til NOI2010 som starter neste uke i Nottingham. Her presenteres en liten liste over gode kurs som bør vurderes iår. Kom gjerne med bedre forslag i kommentarfeltet om du ønsker.

Motorcontrol kurs via Alignment.no
Samle sammen en gjeng og bestill noen av disse kursene på deres klinikk. Dere vil sitte igjen med følelsen av at "jeg vil ha mer..."

En kompis fra Australia var helt i skyene etter kurs med LJ Lee. Det kan du få med deg iår her:
LJ Lee kommer til Bergen
Mer om kursene

Lyn Watson - "Australsk skulder-guru" kommer til London hvert år:
Lyn Watson London

I November går kanskje turen til Los Angeles og 7th Interdisciplinary World Congress on Low Back & Pelvic Pain

Vedrørende stress og stressmestring kommer Alexander Perski til Oslo i Juni.
Stress og Stressrelaterte sykdommer

Og bare fordi jeg er interessert i sykling så skal jeg prøve å slenge meg med her :):
Serrotta Cycling Institute

Jeg er klar over at det er masse mer, men per akkurat nå syns jeg dette er fin faglig oppdatering iløpet av de neste månedene :)

Tweet

Smerter i muskler og ledd på grunn av stress

En del ganger svarer pasienter at det hovedsaklig er stress som forverrer deres muskel- skjellettplager. Stress på jobb, stress privat eller gjerne stress begge steder :) Smertene er ikke nødvendigvis knyttet til fysisk bevegelse, men rett og slett mentalt stress øker smertene.

En akutt stressreaksjon er noe vi mennesker trenger og liker. En berg og dalbane på et tivoli utløser en stressreaksjon i kroppen. Slike stressreaksjoner søker vi etter til og med. Adrenalin pumpes rundt i kroppen og blodet fosser - kroppen blir på et øyeblikk klar til å "redde oss fra situasjonen". Slike akutte stressreaksjoner oppstår når vi opplever å være i en faresituasjon. Dette er en prosess som vi er helt avhengige av om vi skal overleve.

Problemet oppstår når stressreaksjonen står på over tid. I en akutt stressreaksjon prioriterer kroppen kun prosesser som er livsviktige. Mindre viktige prosesser for akutt overlevelse som feks fordøyelse, menstruasjon og muskeltilheling nedprioriteres. Dersom disse, med flere prosesser, blir nedprioritert over tid forstår man at problemer kan starte evt opprettholdes.

Det finnes mye god litteratur om dette for terapeuter og pasienter:

Magasinet Nature med fokus på Stress
Psykolog Aleksander Perski sin guide til Prestasjonsprinsesser og Prinser
Perskis Stressmottagning
Robert Sapolskys fantastiske bok Why Zebras Don't Get Ulcers - en morsom bok som forklarer det meste rundt stress
Mer Robert Sapolsky
En forelesning med Robert Sapolsky fra Stanford med fokus på depresjon linket til stress

Har du muskulære smerter som du tror kan være knyttet til stress? Har du kikket i litteraturen over og syns det virker interessant? Jeg jobber ved Din Helse Bjølsen i Oslo og jobber med denne kunnskapen i forhold til muskel- og skjellettplager.

Tweet

En liten forklaring til tittelen

Tittelen på denne bloggen er kanskje litt diffus. Tanken bak er at det skjer så utrolig mye spennende innen moderne manuellterapi at hadde mer av forskningen nådd klinikerne rundt om ville manuellterapien vært en gigant innen behandling av muskel-skjelett plager. Iallefall nesten :)

Som manuellterapeut har jeg for tiden brukt en del tid på denne bloggen:
http://neurotopian.blogspot.com/

Den er absolutt å anbefale og kort sagt så handler den om fysioterapi, manuellterapi, psykologi og neuroscience i en deilig blanding og representerer mye av det jeg tror vil bli større og større innen muskel-skjelett behandling i fremtiden.

Tweet