tirsdag 23. november 2010

Manuellterapi / fysioterapi ved TOS samt smerter i skulder

I Australia hadde jeg Lyn Watson som foreleser på skulder. Hun har i tidsskriftet Manual Therapy publisert en masterclass i to deler som omhandler thoracic outlet syndome og skapula dysfunksjon. Thoracic Outlet Syndrome er et navn man vanligvis bruker på en plage hvor nerver og/eller blodårer er sammenpresset i thoracic outlet :)

TOS fra beantownphysio.com


Det foreligger ikke nok god forskning på området til å trekke noen konklusjoner på TOS...anyway Lyn Watson er nok en av de mest erfarne manuellterapeutene i Australia på skulderlidelser/TOS. Jeg synes det er interessant å lese hvordan hun anbefaler å behandle disse pasientene, med støtte i den forskningen som foreligger pr idag. Masterclass nummer 1 tar for seg fysiologien, diagnostisering samt undersøkelse, mens nummer 2 presenterer en måte å behandle dette  på.

Nøkkelen i rehabiliteringen er, ifølge Watson, gradvis gjenvinning av skapulær kontroll via øvelser/bevegelse. Fokus først er på skapula posisjonering i hvilestilling og senere kontroll gjennom bevegelsebanen. Tilleggsstrategier er kontroll av hodet av humerus i glenoid, isolert styrketrening av svak muskulatur, taping, samt andre manuelle teknikker. Særlig del to av masterclass'en tar for seg rehabilitering. Anbefales altså :) Og de er tilgjengelig på den lukka delen av www.muskelogskjelett.no, kun tilgjengelig for helsepersonell via HPR nummer.

Oppdatert 27.11.10: Det har vært litt problemer med å finne artiklene på forumet har jeg fått tilbakemelding om. Send meg en epost så sender jeg deg artiklene, om det skulle være interessant. Kontakt via høyre menyen.

Kilder:
Thoracic outlet syndrome part 1: clinical manifestations, differentiation and treatment pathways.
Watson LA, Pizzari T, Balster S.
Man Ther. 2009 Dec;14(6):586-95. Epub 2009 Sep 9. Review.
PMID: 19744876 [PubMed - indexed for MEDLINE]


Thoracic outlet syndrome part 2: conservative management of thoracic outlet.
Watson LA, Pizzari T, Balster S.
Man Ther. 2010 Aug;15(4):305-14. Epub 2010 Apr 9. Review.
PMID: 20382063 [PubMed - indexed for MEDLINE]

mandag 15. november 2010

Manuellterapi og kognitiv terapi - Et praktisk eksempel

Jeg har hatt en pasient med kroniske albuesmerter hvor funksjonen til vedkommende har blitt så nedsatt at han ikke skrev på PC på jobben. Mannen har en kontorjobb. I dette innlegget tenkte jeg å skrive litt om hvordan man kan benytte kognitiv terapi i en manuellterapi hverdag.

Pasientkasuset er satt sammen av noen ulike pasienter slik at de ikke kan identifiseres. Gjennom anamnesen plukket jeg opp at vedkommende hadde bevegelsesfobi/angst samt at smertene var sentral sensitisert. Innen kognitiv terapi modellen benyttet jeg også Beck sitt Anxiety Inventory, BAI som gir en angst score.

Kognitiv adferdsterapi og manuellterapi/fysioterapi er noe som blomstrer internasjonalt. Styrken med denne kombinasjonen er blant annet at man som fysioterapeut/manuellterapeut vanligvis bygger en god allianse med pasienten. Terapeut-pasient alliansen er fundamentalt innen kognitiv terapi. Samtidig har manuellterapien sin styrke på muskel- skjellettdiagnostikk. Jeg kunne derfor, i dette tilfellet, utelukke at nakken, skuldre eller albuene var hovedårsaken til vedkommendes plager. Jeg presenterte dette for pasienten og gav han valget om han ønsket å forsøke en mer kognitiv tilnærming.

Pasienten var motivert da han hadde vært rundt om til "alt" av behandling tidligere, uten varig resultat. De siste 7 årene hadde han bygget opp en hel liste med aktiviteter han unngikk - fear avoidance. Det kunne være alt fra å skrive sms med tomlene, løfte tyngre fat ut fra skapet, skrive på PC, spille gitar, benytte skrujern, støvsuge, vaske etc. Vi gikk inn i en konkret situasjon, skrive på PC, og via sokratisk dialog / spørsmålsstilling så vi et mønster i hans negative tankerekker og følelser (økt puls, svetting, smerte). Den negative tanken som gikk igjen var at det å skrive på PC ville gi en betennelsereaksjon som ville føre til 2 ukers smertehelvete, som på sikt ville gjøre han ufør og satt ut av arbeidslivet i ung alder. Det kan høres litt voldsomt ut kanskje, men når vedkommende gjorde aktiviteter som innebar bruk av underarmsmuskulatur var tankene, for han, total sannhet. Kognitiv adferdsterapi er da en behandling for å bli oppmerksom på disse tankene og kunne erstatte de med andre tanker, altså svekke troen på de negative tankene. Lærer man disse teknikkene kan de brukes på flere områder enn kun smerter og bevegelsesfobier.

So, what to do? Vi startet med gradert eksponering. Det betyr, i dette tilfellet, å teste ut sannheten i tankene hans. Dette gjorde vi via atferdseksperimenter. Pasienten satt opp aktiviteter som fremkalte angsten og rangerte de fra 0 -100 hvor 0 betyr "utløser ingen angst" og 100 "maksimal angst". Den graderte eksponeringen starter nederst på skalaen, i dette tilfellet å skrive en SMS. På denne måten har vi et flott utgangspunkt for flere atferdseksperimenter, noe som er mye brukt innen kognitiv terapi. Man kan også starte med bilder av aktiviteter. I samtalene med han forklarte jeg også mye smertefysiologi ala Moseley og Butler. Da med hovedvekt på at nervesystemet hans var sensitisert og at alarmberedskapen (smertene) fyrer av lenge før det er noen skade i vevet. Sakte men sikkert, i løpet av 7 behandlinger, bygget han ned troen på sine katastrofetanker. Han fikk hjemmeoppgaver og hadde konkrete øvelser hver dag.

Behandlingen er idag avsluttet og pasienten har gjenopptatt de aktivitetene som tidligere utløste mest angst og smerter. 7 år med smerter, angst og gjentatte behandlinger er nå erstattet med ny kunnskap, ingen daglige smerter samt egne mestringsstrategier. Disse gjør at han selv kan holde smertene og angsten på avstand. Jeg setter ikke opp noen oppfølgingstime frem i tid, men jeg bruker å ha en avtale om at pasientene tar kontakt dersom symptomene blusser opp. Dette er også et viktig punkt innen kognitiv terapi og manuellterapi (slik jeg ser på manuellterapien) at pasienten skal lære seg mestringsstrategier (øvelser, fysisk aktive eller mer mentale) som de kan ta ibruk i hverdagen. Jeg er kritisk til faste oppfølgingstimer - "forebyggende timer", rett og slett fordi pasientene kan utvikle en type avhengighet til fast behandling. Kroppen vår er ikke, slik jeg ser det, en bil som trenger regelmessig (terapeutisk) vedlikehold. Det er viktig, både for meg og pasient, at vedkommende blir friskmeldt raskest mulig, og med en sterk tro på egen videre mestring.

mandag 8. november 2010

Hva gjør man når pasienter tar kontakt via Twitter, Facebook etc?

Dette er et problem som er relevant, og helt sikkert kommer til å bli mer relevant i månedene og årene som kommer. Dette temaet tas opp i et meget bra innlegg på bloggen til Brian Vartabedian, MD. Rollene som lege og manuellterapeut blir ikke helt like med tanke på de akuttmedisinske tilfellene legene oftere kan komme borti. Uansett er dette en problemstilling som er viktig å ha tenkt gjennom når man beveger seg i universet sosiale medier som helsepersonell.

Vartabedian løser dette på følgende måte hvor eksempelet var en mor som tok kontakt for hjelp til sin sønn via Twitter:
  • Han forstår moren sine behov
  • Han tar samtalen offline
  • Han forklarer hvorfor personlige helserelaterte emner  ikke bør diskuteres åpent på internett
  • Han dokumenterer dialogen i den offisielle medisinske journalen
Jeg anbefaler selvfølgelig å lese hele blogginnlegget som du finner her:

What to Do When Patients Contact You on Twitter

onsdag 20. oktober 2010

Effektiv tøyning av Pectoralis Minor - en Video

Pectoralis Minor stramhet er ofte en gjenganger ved skulderdysfunksjoner. Stram pectoralis minor gir en anterior tilt av skapula samtidig som den inhiberer nedre trapezius som da gjerne gjør det subacromiale rommet mindre. Å få pectoralis minor noe lengre, eller å stimulere den til å slappe av kan gi gode resultater. Under følger en video hvor de hevder de har den mest effektive metoden for å tøye pectoralis minor. Jeg liker den godt da den kombinerer tøyning med aktiv øvelse, noe jeg har tro på er mer effektivt enn kun tøyning alene. Enjoy! Har du andre effektive øvelser for pec min, del de gjerne i kommentarfeltet.

torsdag 14. oktober 2010

Stress og hvorfor du ikke klarer å jobbe på jobben :)

Stress og smerte er jo "i vinden" og det er ikke sjelden pasienter sier at stress er det som øker muskel- skjellettsmertene mest. Jeg skal skrive litt mer om mekanismene rundt dette i et annet innlegg, men her kommer en liten video rundt organisering på jobben. Under følger også link til 9-steps-to-work-less-and-do-more - kanskje en type stresshåndtering? Enjoy

9-steps-to-work-less-and-do-more - PickTheBrain

lørdag 9. oktober 2010

Mer om fantomsmerter og Ramachandran

Fysio- og (soon to be..) manuellterapeut Eirik Hellerud har på en side på sin blogg www.fysioterapien.net samlet mange flotte videoer om Ramachandran og hans forskning. Ramachandran er mest kjent for sin forskning rundt 'phantom limbs', neglekt og autisme. Han er oppfinneren av speilboksen som dere ser meg benytte i dette innlegget. Se mer om Ramachandran og hans forskning på Eirik sin blogg: Ramachandran - Fysioterapien.net

mandag 4. oktober 2010

Kognitiv Terapi mot smerter på PULS

Puls på NRK hadde ikveld delvis fokus på kognitiv adferdsterapi ved kroniske smerter. Det var, etter min mening, noen flotte innslag som fikk frem kognitiv terapi på en informativ og seriøs måte. Kognitiv terapi har vært i vinden i flere år nå og har gode forskningsresultater å vise til på flere områder enn kroniske smerter. Men hva har manuellterapi med kognitiv terapi å gjøre?

Som manuellterapeut / fysioterapeut er ofte oppgaven min å finne ut hva som driver smertene til pasienten som sitter fremfor meg. Hvorfor setter hjernen igang det effektive "alarmsystemet" smerte? En god forståelse av smertefysiologien er nødvendig for å kunne skille mellom perifer drevet smerte og mer sentrale mekanismer. Jeg har skrevet mer om dette i andre poster her og her og her. David Butler og Lorimer Moseley snakker om "tankevirus", dette er tanker som ved kroniske smerter kan være:
"Jeg har smerter - det må være noe alvorlig galt med kroppen min" - "Jeg er forsiktig og gjør minst mulig helt til smertene er borte" "Jeg er så redd for disse smertene og for å ødelegge ryggen min at jeg holder meg helt i ro" "Jeg holder meg hjemme, rolig og på trygg avstand fra ting som kan være farlig for smertene mine."

Slike tanker kan være sterke nok til å drive smertene alene. Disse tankene kan utvikle seg til angst/frykt for å bevege seg -  "Dersom jeg løfter den kofferten ødelegger jeg ryggen min og havner i rullestol". Jeg har pasienter som får vondt av kun å tenke på å skrive på en PC. For disse pasientene er det nyttig for meg å kunne kognitive teknikker - og jeg ser virkelig nytten av denne videreutdanningen. En grunn til at Kognitiv Terapi også passer inn i min manuellterapi / fysioterapi hverdag er at det er en terapiform som hjelper pasienten til selvhjelp. Jeg liker å kunne gi pasientene teknikker og øvelser de kan benytte i hverdagen selv, og ikke gjøre de avhengig av min behandling. Ofte handler det om å vise at man forstår at pasienten har det vanskelig, gi pasienten kontrollen selv, og gi de troen på egen mestring.

Se hele PULS programmet her: PULS: Tankenes Kraft.

Kogntiv terapi forskning:

Hansen, Z., Daykin, A., & Lamb, S. (2010). A cognitive-behavioural programme for the management of low back pain in primary care: a description and justification of the intervention used in the Back Skills Training Trial (BeST; ISRCTN 54717854) Physiotherapy, 96 (2), 87-94 DOI: 10.1016/j.physio.2009.09.008


Jungquist CR, O’Brien C, Matteson-Rusby S, Smith MT, Pigeon WR, Xia Y, Lu N, & Perlis ML (2010). The efficacy of cognitive-behavioral therapy for insomnia in patients with chronic pain. Sleep medicine, 11 (3), 302-9 PMID: 20133188

torsdag 30. september 2010

Speilterapi mot fantomsmerter hos manuellterapeuten

Under følger en videosnutt fra hvordan jeg som fysioterapeut / manuellterapeut behandler en pasient med fantomsmerter i fingrene. Pasienter som har amputert en arm eller fot opplever ofte fantomsmerter. I hjernen finnes en virtuell kropp ofte kalt "the little man inside the brain" eller homunculus. I homunculus finnes fremdeles den amputerte armen så derfor kan man også føle smerter der.

Homunculus

Hånden til den amputerte armen kan derfor knipes sammen i hjernen  (som hos min pasient), og siden det er ingen feedback tilbake som gir beskjed om å slippe, vil muligens hjernen sende flere signaler om å knipe mer. På grunn av denne manglende feedback tror man at hjernen også ofte reagerer med smerter (forenklet fremstilt :)). En måte å behandle dette på kalles speilterapi, hvor man skaper en illusjon av at armen er intakt. Man får da en visuell feedback tilbake til hjernen som ofte kan dempe pasienten sine smerter - VS Ramachandran er mannen bak mye av denne forskningen. Se også filene linket til nederst for mer info.

Jeg har nå en pasient som i 27 år har hatt fantomsmerter i høyre hånd/fingre. Han har aldri forsøkt speilterapi så jeg har laget meg en speilboks. Med denne håper jeg å kunne gi han et hjelpemiddel til smertedemping i hverdagen. Under følger en liten snutt som viser speilboksen i bruk.

(Videoen er publisert med pasienten sin tillatelse)


Mer her for den spesielt interesserte:

Phantoms in the Brain Ep.1
Phantoms in the Brain Ep.1 part 2
Phantoms in the Brain Ep.2 Part 1
Phantoms in the Brain Ep.2 Part 2
Phantoms in the Brain Ep.3 Part 1

lørdag 25. september 2010

Qiqqa for manuellterapeuter - holder styr på PDF'ene

Qiqqa er et veldig bra program for å organisere forskningsartikler man har på PDF. Etterhvert har man jo en goood del av disse og det å organisere de fornuftig er for meg ikke alltid like lett. Qiqqa er absolutt noe å teste ut dersom du vil organisere dine PDF'er bedre, og det er gratis :)


Det er mange ting jeg liker ved Qiqqa. Blant annet liker jeg godt muligheten for å "tagge" artiklene. Det gjør at det er veldig lett å søke opp aktuelle artikler senere, jeg trenger ikke organisere artiklene i spesielle mapper slik jeg gjerne gjorde tidligere. Qiqqa søker også automatisk etter nye artikler i en valgt mappe. Det fungerer veldig fint, jeg lagrer alle nye artikler i samme mappe og Qiqqa scanner denne mappen automatisk for nye artikler. Har man ikke fullstendige opplysninger på forfatter, årstall etc søker man enkelt opp dette og importerer ved et tasteklikk BibTex informasjonen - og vips artikkelen har riktig navn, årstall, forfattere, tidsskrift etc. Søkefunksjonaliteten i programmet er veldig sterk, da programmet scanner hele PDF'ene selv, som muliggjør søk på alt i artiklene.

Qiqqa har også en webversjon som gjør det mulig å holde sitt bibliotek tilgjengelig uansett hvor man er i verden. Har du en PC/MAC tilgjengelig har du ditt bibliotek tilgjengelig. Minnepenner, epost frem og tilbake er derfor historie. Denne funksjonen fungerer veldig bra, så er jeg hjemme eller på jobb har jeg artiklene jeg måtte ønske. Qiqqa fungerer også fint via webbrowser for Iphone og Android, så jeg har tilgang til artiklene mine virkelig overalt.

I Qiqqa kan jeg også notere på PDF'ene digitalt. Tanken med dette er at man kan notere på selve PDF'en som man gjerne gjør ellers med penn på utskriftsversjonen. 

Eneste lille minus er at man ikke kan "cite-as-you-write". Det vil si at man ikke kan kopiere inn referansen i en powerpoint eller annet dokument i ønsket stil. For meg er dette ikke noe problem, men for de som er forskere på fulltid og skriver mye artikler selv vil dette være et ganske stort minus.

Konklusjon: Test ut Qiqqa, det er utrolig nok også gratis :)

tirsdag 21. september 2010

Bør helsepersonell og manuellterapeuter blogge?

Er du innen helsebransjen, driver en klinikk, jobber med pasienter etc, og har vurdert om du kanskje skal kaste deg på blogging? Da bør du lese litt videre :) Svaret på tittelen er kanskje innlysende da dette er en blogg og jeg er manuellterapeut. Men for meg som er mer enn middels interessert i data, helse og sosiale mediekanaler er det interessant å følge med på siden www.HealthisSocial.com.

Et innlegg for et par uker siden med tittelen Healthcare Blogging: Wide Open Opportunities diskuterer hvorfor helsepersonell, sykehus, private klinikker bør blogge. Under følger et utkast, men jeg anbefaler å lese hele innlegget for de som ønsker litt motivasjon for å evt benytte blogg som en del av din egen eller klinikken sin framtoning på nettet.

Nobody reads blogs? Well: Google does. Google loves blogs. Don’t you think Google is an important ‘follower’? Hypothetical: which of these two kinds of ‘followers’ would you rather have?:

Ten thousand followers on Twitter, 99.9% of which ignore your tweets and the rest aren’t paying strong attention to you
1 search engine, like Google, who indexes and archives your blog’s content and serves it up to people who are actively looking for what you might have?
Patients read blogs too. “Oh, we tried a blog, but only had 25 subscribers.” Only 25? You mean those 25 people – human beings – don’t matter? What if a few of those readers were healthcare journalists or philanthropists or patients who are connected via their own communications platforms to thousands of others?

For that matter, what if you had 1? What if she’s the one person with a condition and she finds your content of immense and rare value? What if your content enables her to lead a better life, even if in some small way? Why would you refer to her as an ‘only’?

..............................

You (or your client) don’t own Twitter or Facebook. You don’t own your tweets. You have no control over Twitter. No control over Facebook. You don’t even own your name on those services.

The only place you own on the Internet is your domain name. Why would you abandon the only thing in an uncontrollable world that you have some control over?

Why would not take advantage of the wide opportunities to produce an infinite combination of content – enduring and timeless content – that matters most to the very people you serve?

Healthcare content is far too important to leave to Twitter and Facebook. You (or your client) are experts (I hope). If you are, I hope you know how to bring forth your expertise online.

fredag 17. september 2010

Manuellterapeuter jobber utifra den bio-psyko-sosiale modellen

Manuellterapeut Svein Kristiansen skrev forrige uke et innlegg om den bio-psyko-sosiale modellen som han mener moderne oppdaterte manuellterapeuter bør jobbe utifra. Gode ting kan ikke sies for ofte så jeg har fått tillatelse til å gjengi store deler av posten hans her:

Hva er så den biopsykososiale modellen? På enkelt norsk betyr det følgende:

Bio for biologi 
– dette betyr at symptomer (smerte, sinne, glede) etc kan forstås utfra et biologisk perspektiv. Det kan være seg hvordan man kan øke en smerterespons gjennom stress eller hvordan noen blir i svært godt humør av fysisk aktivitet. Det betyr igjen at det ikke trengs en anatomisk dysfunksjon for at smertene skal endre seg eller i det hele opppstå. Det er behandlerens ansvar å prøve å tegne et bilde av dette til sin pasient for at pasienten skal forstå, pasienten sin oppgave å prøve dette ut i praksis og en samarbeidende oppgave både for terapeut og pasient og finne praktiske løsninger hvor dette kan endre på en smerteopplevelse.


Psyko for psykologi
– dette betyr at hva vi tenker om, hvordan vi tenker om og hvorfor vi tenker som vi gjør har en stor innflytelse på vår atferd. Dersom man tror at skiven er i ferd med å gli ut og presse på nerveroten, vil personen sannsynligvis først blir redd (affiserer amygdala i hjernen som igjen produserer cortisol som igjen øker stressrespons), bevegelsen blir annerledes, pusten holdes og smerteopplevelsen av å bøye seg forover opprettholdes kun av et feilaktig tankemønster. Dersom man kan endre disse tankene kan man også endre atferd og endrer man atferd endrer man også opplevelsen av smerte.

Sosiale for sosiale 
– dette betyr at det som skjer rundt oss hjemme, på jobb, på trening etc har stor innflytelse på hvordan vi har det. Er man omgitt av familie og venner som alltid er syke er det stor sjanse for at man er mer syk selv. Er man derimot omgitt av friske, sunne mennesker hele dagen er det store muligheter for at du også er friskere og sunnere. I forhold til smerteproblematikk er det da meget sannsynlig at dersom man har en mor, tante eller en slektning som også har hatt en skive som har sklidd ut og hvor dette aldri ble bra er sjansen stor for at du også vil overta denne historien basert på et sosialt perspektiv.

Når så alt kommer til alt har man den biopsykososiale modellen hvor alt dette igjen påvirker hverandre som i løken..



Lese hele posten til Manuellterapeut Svein Kristiansen her...
Svein Kristiansen på twitter finner du her: http://twitter.com/sveinekr

onsdag 15. september 2010

30 minutter 1 til 1 smerteundervisning reduserer kronisk smerte

I August ble det publisert en studie i Archives of Physical Medicine and Rehabilitation  som støtter opp om retningen jeg benytter og ønsker å utvikle meg videre som terapeut i forhold til smertemestring. Denne kommer fra Belgia og gruppa Meeus, Nijs og Truijen. Studien viser at smerteforståelsen øker og negativ grubling rundt tilstanden ('rumination') reduseres umiddelbart ved 30 minutter 1 til 1 smertefysiologi-undervisning for pasienter med kronisk utmattelses syndrom og kroniske smerter.

Andre studier har vist dette på pasienter med kronisk uspesifikk korsryggsmerter, men da var undervisningsopplegget mye mer omfattende. Denne studien er veldig spennende da den er mer klinisk anvendelig. En vanlig behandlingstime hos meg, manuellterapi, er inntil 30 minutter. 

Studien sammenlignet en gruppe som fikk en sesjon med smertefysiologiundervisning (basert på Explain Pain - Butler/Moseley) med en gruppe som fikk opplæring i pacing og egenhåndtering av aktivitet i forhold til hvile. Studien målte forståelsen av smertefysiologien, 'katastrofiering', redsel for bevegelse, mestringsteknikk, og smerteterskel. Dette er en interessant studie da mennesker i kroniske smerter ofte blir overlatt til seg selv, noe som kan føre til negative tankemønster, og lite aktivitet, hvor da konsekvensen kan bli mer smerter noe som igjen forstyrrer behandlingen.

Studien finnes her. Skulle du ønske den på PDF send meg en mail til 'vegardo (alfakrøll) gmail.com'

Oppdatering: Er du innen helsevesenet kan du registrere deg på forumet www.muskelogskjelett.no, få godkjenning fra administrator der (via ditt HPR nr), der kan du finne denne artikkelen og andre interessante artikler.

Kilde:
Pain physiology education improves pain beliefs in patients with chronic fatigue syndrome compared with pacing and self-management education: a double-blind randomized controlled trial.
Meeus M, Nijs J, Van Oosterwijck J, Van Alsenoy V, Truijen S.

lørdag 11. september 2010

Helsepersonell ser det de vil se?

Denne snutten er velkjent for mange, men jeg synes den er viktig for meg i den kliniske hverdagen. Man må aldri glemme å se hele 'bildet' av pasientene. Fokus på videoen er i et annet fagområdet, men likevel synes jeg det er veldig relatert. Enjoy!

Link til YouTube for bedre kvalitet av videoen her...

mandag 6. september 2010

Manuellterapeuter og henvisning til MR, Røntgen og CT

Som manuellterapeut kan jeg henvise pasienter til MR, Røntgen eller CT (samt henvise til fysioterapeut, kiropraktor, legespesialist og sykmelde inntil 12 uker for muskel- skjellett diagonser). Bildediagnostikk (MR, Røntgen, CT) brukes for å bekrefte/avkrefte det man har funnet under den kliniske undersøkelsen.

Da jeg var på bildediagnostikkurs for manuellterapeuter ved Universitetet i Bergen var gjennomgangstonen hos radiologene at det var altfor mye unødvendige henvisninger. Det vil si at leger, manuellterapeuter og kiropraktorer henviste for ofte til mr, rtg eller ct uten at det var belegg for det.

Videoen under er en liten snutt fra en ortopedi-kirurg som er aktiv på sosiale medier. Han tar opp et viktig punkt, at et 'unormalt' MR bilde ofte er normalt. Med det menes at ledd, muskler, sener endrer seg med alder. Han mener at man ikke skal behandle et MR-bilde, det er pasienten man skal behandle. Stemmer ikke den kliniske resonneringen med MR-bildet da er det kanskje ikke funnet på MR-bildet som er årsaken til plagene/smertene. (40-50% av de over 60 år har delvis ruptur av muskulatur i skulderen - en 'normal' aldersendring som nødvendigvis ikke er smertefull).

Hadde jeg tatt et MR bilde av meg selv mens jeg skrev dette, hadde jeg kanskje funnet at jeg har en 'liten prolaps' i ryggen nå (bortimot 40-50% av oss har bukende skiver i ryggen på MR-bilder) - tross dette funnet i ryggen har jeg ingen smerter, og trenger heller ikke behandling for det. Dette funnet på MR-bildet betyr heller ikke at jeg med tiden har større sjanse for å få problemer med ryggen. Altså det er pasienten man skal behandle - ikke MR-bildet. Enjoy videoen:


*Abnormal* MRIs not necessarily *Abnormal* MRI from Howard Luks on Vimeo.


Kilder:
Borenstein DG, O’Mara JW Jr, Boden SD, Lauerman WC, Jacobson A, Platenberg C, Schellinger D, &; Wiesel SW (2001). The value of magnetic resonance imaging of the lumbar spine to predict low-back pain in asymptomatic subjects : a seven-year follow-up study. The Journal of bone and joint surgery. American volume, 83-A (9), 1306-11 PMID: 11568190

Dead men and radiologists don't lie: a review of cadaveric and radiological studies of rotator cuff tear prevalence.PMID: 16551396

Prevalence of annular tears and disc herniations on MR images of the cervical spine in symptom free volunteers.PMID: 16129249

Abnormal MRI Lumbar Disc Pathology in Asymptomatic Individuals

lørdag 4. september 2010

Bronse i Google Manuellterapi mesterskapet ;)

I knallhard konkurranse med minst 2 andre løp idag min side www.manuellterapi.org inn til bronsemedalje i Googlemesterskapet knyttet til søkeordet 'manuellterapi'. Jeg har stor fest med to store sårflater bak i halsen og sterke smertestillende nearby - mandlene ble fjernet og den bløte gane 'frisert' i full narkose forrige fredag :) En interessant smerteopplevelse for meg pågår.



Manuellterapi.org nummer 3 på Google på søkeordet manuellterapi

fredag 3. september 2010

Interessant lesning om helse og manuellterapi

Diigo er en genial tjeneste for å ha kontroll på ting man kommer over på nett som er verdt å samle på. Jeg har laget meg et manuellterapibibliotek hvor jeg samler ting som er relevant for helsepersonell. Dette er lett å komme til via denne adressen http://www.diigo.com/list/vegardo/manuellterapi . Det finnes også en Diigo link på siden min til høyre for "easy access".

Manuellterapi.org på Diigo


Diigo finnes for Iphone/Ipad og Android samt plugins/extensions for Firefox, Opera, IE og Chrome. Det er superenkelt i bruk og funker iallefall for meg optimalt. Manuellterapi-biblioteket oppdateres kontinuerlig så her kan man finne informasjon som en sunnmøring synes er interessant :)

torsdag 26. august 2010

10 viktige ting ved kronisk smerte

Som jeg har skrevet endel om før liker jeg godt bloggen healthskills.wordpress.com og jeg har fått tillatelse til å oversette deler av posten '10 things you really oughta know about chronic pain'. Så here we go....

1. Smerte er en biopsykososial opplevelse. Definisjonen av smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet i forhold til slik skade. Smerte kan ikke deles opp i bio - psyko - sosial. Alle elementene vil alltid være til stede under smerte - uten en av de - er det ingen smerte.

2. Nevrobiologien i smerte involverer hele kroppen. Man kan begynne i periferien og jobbe seg innover, men kanskje burde vi begynne fra hjernen og jobbe oss utover. Særlig fokusere på funksjonene i hjernen som beskytter oss. For hvert inngående nervesignal er det 600 utgående, så å utelukke hjernen når man prøver å forstå smerte - vil være håpløst.

3. Det er forskjell på akutt og kronisk smerte - men hvor grensen går er uklar. Det kan være at tidsaspektet ikke er den beste måten å skille de på. Måten å behandle de på ender for begge gjerne ved "bruk kroppen så naturlig som mulig".

4. Å IKKE bevege seg og gjøre ting som normalt er fienden til bedring - men man kan ikke gjøre ting på samme måte som før man fikk de kroniske smertene. 'Normalt' kan feks bety å gradvis øke aktivitetsnivået, og vanligvis innebærer det å jobbe hardt med tanker og følelser samt interaksjonen med andre mennesker samtidig med det økte aktivitetsnivået. Det er gjerne dette ulike terapeuter, helsepersonell mener når de sier - 'Beklager, det er ikke noe jeg kan gjøre for deg, det beste du kan gjøre er å lære deg å leve med det'. 'Å lære deg å leve med det' betyr ikke å 'gå tilbake til slik man brukte å være og late som om smertene ikke er der'. Det betyr å forsøke å se seg selv, og hva man gjør, på en annen måte og kommunisere dette med de man har rundt seg. Dette er ikke lett.

5. Biomekanisk og organisatorisk ergonomi har ikke noe å si for forebygging eller rehabilitering av korsryggsmerter. Den 'perfekte' stolen eller 'perfekt løfteteknikk' endrer ikke det faktum at mennesket får vondt i ryggen.

6. Angst og helserelatert angst til smerter, særlig angst som leder til at man unngår å gjøre ting fordi det kan føre til smerter - helsepersonell som jobber med pasienter i smerter bør vite om angst og hvordan angst kan blomstre til 'komplett unvikelsesatferd'. Det er ikke angsten som er problemet - man kan være veldig redd for noe, men likevel gjennomføre det, og angsten reduseres dersom man fortsetter med det. Det er det å unngå aktiviteter på grunn av angsten som er problemet. Ved å ikke å prøve ut/ teste aktiviteter og etterhvert mestre de, kan angsten bli værende og utvikle seg i negativ retning.

7. Det at man oppsøker hjelp eller behandling for nedsatt funksjon, engstelse og smerter betyr nødvendigvis ikke at personen sin smerte er sterkere enn en annen sin smerte. Det å søke etter behandling er ikke enkelt, og det handler ikke alltid om hvor vondt det er. Det handler ofte om en usikkerhet / engstelse / bekymring knyttet til årsaken til smertene, (Er det kreft? Blir jeg sykmeldt nå? Må jeg opereres?) det kan handle om at fastlegen trenger fylle ut et eller annet skjema, eller det kan være for å stoppe andres bekymring. Meningen med dette er at å fokusere på smertene alene kan føre til tiltak som fokuseres mot smerteintensitet heller enn tiltak rettet mot funksjonsnedsettelsen og engstelsen.

8. Gradert (re)aktivitet, gradert desensitisering og gradert eksponering er ikke det samme. Gradert aktivitet er det å gradvis øke aktivitetsnivået med konkrete delmål på veien, gi personen mye positiv stimulering og motivasjon idet de når målene og klarer å opprettholde de. Gradert desensitisering er det å gradvis øke den sensoriske inngående signaliseringen til et område mens nervesystemet tilpasser og rekalibrerer 'basispunktet' for smerten - denne tilnærmingen er vanlig ved rehabilitering av brannskader. Gradert eksponering er ut bygge opp et hierarki over fryktede aktiviteter/situasjoner, for så å hjelpe personen med å møte disse situasjonene slik at man til sist kan avkrefte hypotesen om at situasjonen vil ende i en eller annen katastrofe. Gradert eksponering er den behandlingen som klinikere innen smerterehabilitering har 'lånt' fra psykologien og behandlingen av fobier.

9. Pacing betyr ikke å gjøre mindre slik at man unngår å trigge et tilbakefall. Med pacing menes det å jobbe/trene til et nivå som man enkelt kan mestre på en 'god dag', og som krever litt ekstra innsats å klare på en 'dårlig dag' (ikke gjøre mer på en 'god dag' og ikke gjøre mindre på en 'dårlig dag'). Nivået skal gradvis økes samtidig som hjernen tilpasser seg nye stimuli.

10. Psykososiale gule flagg er faktorer som er assosiert med kronisk nedsatt funksjon relatert til det å ha kronisk smerte. De er ikke malingering, heller ikke et tegn på en som 'mestrer dårlig', de er ikke psykiatriske, og de trenger ikke alltid bli behandlet av en psykolog. De finnes til enhver tid hos oss alle i ulik grad. Det er kombinasjonen av, eller graden de påvirker vår funksjon på som er det reelle problemet med kronisk smerte. Mennesker med vedvarende smerter har gjerne ikke veldig høy intensitet på smertene - men de har alvorlige problemer relatert til funksjonsnedsettelse i hverdagen - begrensninger som kommer på grunn av smertene. Og det er begrensningene i hverdagen som fører til at folk slutter å gjøre ting, har dårligere humør, ikke så gode relasjoner, problemer med å leve livet slik man ønsker å leve det. Kanskje skulle vår fokus ledes vekk fra smertene og heller over på hva personen kan eller ikke kan gjøre.

Les den hele originale posten her...

tirsdag 24. august 2010

Sitter du riktig på sykkelen?

På PULS igår var der et lite innslag om sittestilling på sykkel. Veldig grei og god informasjon fra fysioterapeut Ben Clarsen. Se video som forklarer ulike elementer i sittestilling på sykkel og hvordan du kan finne din beste posisjon.

Her er linken: http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.7251513
For de mer interesserte er det mer på samme tema her:

Ps: Man forstår raskt at det ikke finnes en fasit på dette.
http://www.serottacyclinginstitute.com/BikeFitBasics.htm

For best kvalitet klikk på linken her...

lørdag 14. august 2010

30 minutter daglig gange gir god helse :)

I en kronikk i Tidsskriftet for den Norske Legeforening skriver fysioterapeutene Åse Bårdsen og Eline Thornquist at 30 minutter gange daglig i moderat tempo er nok for de fleste. Man trenger altså ikke løfte vekter på SATS eller lignende for å ha god helse. Er ikke det utrolig? ;)

Må vi trene for å ha god helse?

Svaret på spørsmålet i overskriften er altså nei. Å gå i moderat tempo, gjerne slik at man blir andpusten eller varm i til sammen 30 minutter daglig, er nok for de fleste. På tross av dette fremstår trening som saken. Aviser, magasiner og tidsskrifter fylles opp av utdrag fra forskningsrapporter og kartlegginger, og vi kan knapt åpne en avis uten å støte på mer eller mindre velfunderte treningsopplegg og anbefalinger.

Jeg liker denne kronikken og er enig i mye av det de skriver. For god helse er altså 30 minutter aerob aktivitet (gange, svømming, jogging, sykling, dansing, lek etc) daglig godt nok for de fleste. Så enkelt, men likevel så vanskelig. Dette samsvarer også veldig bra med Brain Rule #1 fra John Medina som hevder at 30 minutter daglig rask gange (eller tilsvarende) er tilstrekkelig for å 'boost brain power'. Kronikken viser også til mye annen positiv effekt ved daglig gange, blant annet på immunforsvar, blodsirkulasjon og omsetning av næringsstoffer som fett og karbohydrater.

Stress tar jo nesten knekken på de fleste av oss en eller flere ganger i livet og Robert Sapolsky ved Stanford University vektlegger også aerob aktivitet for å kontrollere stresshormonene. Mye stress over tid uten aerob aktivitet øker sjansen for å komme inn i lettere depresjon, angst etc. Se evt denne videoen for mer om dette.

Kronikken nevner også at man skal være til stede når man går disse turene. Det passer fint inn i en mindfulness tankegang, slik jeg tolker det. Det er også irriterende banalt, men likevel veldig vanskelig. Man skal forsøke å være i øyeblikket når man går og ikke la tankene løpe om fortid eller fremtid. Føl vinden, kjenn på regnet eller legg merke til lyktestolper for den del, og vær tilstede - nyt øyeblikket. Det er litt Eckart Tolle i det uten å bli for spirituell :)

Som manuellterapeut prøver jeg å overføre dette til passende pasienter hvor smerter i feks skuldre og nakke noen ganger øker ved stress. Jeg tror nok at for en god del pasienter jeg ser er rådet fra kronikken mye riktigere enn å trene vekter på helsestudio. Men jeg opplever også at å få fram dette budskapet, i en verden hvor å være aktiv må være å løfte vekter og løpe med pulsklokke, er pussig nok en liten utfordring.

30 minutter daglig fysisk aktivitet hvor man svetter litt på ryggen kan startes med å sykle på jobben imorgen - men ikke tenk ;)

onsdag 11. august 2010

6 myter om kronisk smerte - en video

Er smerte et signal om at det er en fysisk skade i kroppen et sted som må fikses? Nope :) Dette og flere myter rundt kroniske smerter blir på en veldig grei måte gjennomgått i denne videoen fra IASP (International Association for The Study of Pain).

IASP holder sin 13. verdenskongress nå i August i Canada. Deres visjon er: 'Working together for pain relief throughout the world.' Denne organisasjonen samler forskere, klinikere og politikere for å stimulere til smerteforskning og få denne informasjonen ut til blant annet oss som jobber med pasienter i smerter.

Se video her:

torsdag 5. august 2010

Kan lukten av blomster føre til økt smertetoleranse?

Flere har kanskje sett programmet 'Pinlige Sykdommer' (Embarrassing Bodies) som går på NRK. Siste episode inneholdt en interessant del om smerter og hvordan hjernen tolker nocisepsjonen ulikt utifra hvilke tilleggsinfo hjernen får.



Legen som blir testet viser at toleransen for smerte øker med blomsterduft og synker ved lukt av ammoniakk. Nok et eksempel på at nocisepsjon ikke er lik smerter og heller ikke nødvendig for at man skal føle smerter, samt at smerteresponsen fra hjernen er avhengig av det totale 'trusselnivået' hjernen opplever. Ammoniakk og blomsterduft kan i noen tilfeller også byttes ut mot mistrivsel og trivsel på jobben etc og man forstår da at smerte er en biopsykososial mekanisme hvor alle tre komponentene alltid vil være til stede. Morro å se at de tar med denne viktige delen av smertefysiologien i et slikt program.

Se innslaget på linken her: NRK - Smertemestring og psykologi

onsdag 28. juli 2010

Hva skal vi gjøre med placebo?

De siste dagene har jeg lest to flotte innlegg om placebo. Det første her - The morality of magic kisses: Ethics and placebo in Physiotherapy - av Neil O'Connell. Idag fulgte bloggen Healthskills opp med posten - What do we do about placebo?. Som helsearbeider er dette god lesning....slik jeg ser det da ;)

So much of what we do as clinicians, particularly physical and occupational therapies, has a limited evidence base.  At the same time, some of the ‘active ingredients’ that have been identified in ‘placebo’ are the very things we are taught to develop – like active listening, instilling positive expectations, helping people re-evaluate their situation.  It’s incredibly difficult to disentangle the ‘active’ from the inactive components of the treatment.

Like Neil, I have concerns about encouraging, even inadvertently, any belief in a mystical, magical ingredient – chi anyone?  I also have concerns about any intervention that suggests the need for an ongoing relationship with a clinician – six-weekly ‘adjustments’ sir?  Or interventions that leave the power (or locus of control to be pedantic) with a gadget or device or substance that someone else needs to operate – three monthly infusions madam? 
Les hele postene her:

The morality of magic kisses: Ethics and placebo in Physiotherapy - av Neil O'Connell

og

lørdag 17. juli 2010

Manuellterapi og tøyning ved hoftesmerter

I juni 2010 var jeg på et interessant fagseminar arrangert av Nesbru Fysio- og Manuellterapi. Her fikk vi påfyll på fagstoff om ankel, knær og hofte samt sammenhengen mellom disse leddene i gange. Jeg beit meg merke i ulike syn på foredragsholderne når det kom til tøyning. Det magiske spørsmålet vi alltid får er: 'To tøye ut or not to tøye ut?". Gustav Bjørke - Alignment.no holdt et glimrende foredrag om hofte og gange.

Shirley Sahrmann har skrevet en god del om ulike mekanismer ved hoftesmerter og også gjort målinger på kraften som virker på hofteleddet ved ulike øvelser (det og mer i denne boka - Diagnosis and Treatment of Movement Impairment Syndromes) Hun har også gjort studier på muskelaktivering i ulike posisjoner. Som et eksempel rapporterer hun at ved pasienter med fremre hoftesmerter roterer femur innover ved ryggliggende hoftefleksjon. Dette delvis på grunn av at Tensor Fascia Latae er overaktiv i forhold til iliopsoas. I studien referert til under viser hun også at pasienter med fremre hoftesmerter har nedsatt kraft i gluteal muskulaturen og overaktiv hamstringmuskulatur ved fremliggende hofteekstensjon.

Så fra forelesningen og litteraturen fra Sahrman må jeg si at jeg liker minst lange og svake muskler :) Gi meg heller en stram og sterk muskel som kan fint kontrollere eksentrisk muskelaktivitet. Eksempelet med fremre hoftesmerter og stram-kort hamstrings, samtidig med svak og lite aktiv glutealmuskulatur - Hva velger man da som et behandlingsalternativ? - å tøye den stive hamstringsen eller å aktivere glutealmuskulaturen?

Jeg velger hovedsaklig å aktivere glutealmuskulaturen ved øvelser fremfor å tøye hamstrings. Man kan gjøre begge deler, men det viktigste, ifølge Sahrmann og Bjørke (iallefall slik jeg forstår det -correct me if I'm wrong), er å få igang glutealmuskulaturen. Man når, mest sannsynlig, ikke målet med kun å tøye. Får man aktivert glutealmuskulaturen vil hamstrings slippe å jobbe "overtid" og dermed forlenges. Kontrollen av hodet av femur i acetabulum optimaliseres.

Generelt er jeg av den oppfatning at det vil være mer fordelaktig å aktivere den lange og svake muskulaturen fremfor å tøye den korte og sterke. Så jeg gir altså sjelden tøyninger som hjemmeøvelser alene. Tøyning sammen med en aktiveringsøvelse gjør jeg dog. Og aldri mer enn 2- max 3 hjemmeøvelser - mer om det senere ;) Hva gjør du?

Referanse:

Anterior hip joint force increases with hip extension, decreased gluteal force, or decreased iliopsoas force
Journal of Biomechanics, Volume 40, Issue 16, 2007, Pages 3725-3731
Cara L. Lewis, Shirley A. Sahrmann, Daniel W. Moran


mandag 5. juli 2010

Hjernen forandrer seg selv - se fantastiske 'bevis' :)

Jeg husker på fysioterapiutdanningen i Nederland at jeg lærte at nerveceller i hjernen var ulike andre celler i kroppen. Hjerneceller kunne ikke bygges på nytt når de døde, dvs hjernen sin sammensetning kunne ikke forandres. Dette var altså i 1998. På 12 år har det skjedd fantastisk mye spennende innen forskningen på hjernen og særlig hjernen sin plastisitet. Og man kan  idag si at det vi ble lært den gang var fullstendig feil. En bekreftelse på at verden går fremover - morro :)

Hjernen tolker signaler fra kroppen kontinuerlig. Opplever hjernen signalene som en trussel, kan den sette på forsvarsmekanismer som feks smerte. En god kunnskap om hjernen sin plastisitet kan være nyttig i arbeid med kroniske smertepasienter der hjernen kan skru på smerte uten at det er noen skade i vevet (kroppen). Smerte sitter altså ikke i kroppen, men i hjernen. Og man ser ikke med øynene, men med hjernen. ;)

Et eksempel på hjernen sin plastisitet kan sees i disse videoene fra laben til Paul Bach-y-Rita - her får de blinde til å "se" og en dame med "ødelagt" vestibular system til å stå fjellstøtt igjen. Enjoy!

Direkte link til videoen på YouTube her


En annen mer tabloid video fra CBS her:


Mer YouTube morro på min YouTube Manuellterapi-kanal - http://www.youtube.com/manuellterapi

torsdag 1. juli 2010

Min blogg som kasus hos Heidi Allen - Online :)

For en tid tilbake ble jeg spurt av Heidi Allen - Online om jeg kunne skrive ned mine tanker rundt det å være manuellterapeut og samtidig  aktiv bruker av sosiale medier i den kliniske hverdagen. Idag er dette publisert på hennes blogg under tittelen - Case Study in Social Medicine. Dette er morro for meg da Heidi Allen er hjernen bak markedsføring og "online visibility" for kvalitetssider/personligheter som BodyInMind, Lorimer Moseley. Hun jobber også med sider som Health EngineBeyondDigitalMediaLife In The Fast Lane.



Er du innen helsebransjen og vurderer bruk av sosiale medier for å få frem ditt arbeid, forskning eller ønsker å bygge din profil på nettet er Heidi Allen personen du skal kontakte. Hun jobber profesjonelt mot dette markedet og har lang erfaring innen helse publisering og markedsføring. Anbefales!

tirsdag 29. juni 2010

Hva skal man lese i sommer som manuellterapeut?

Kanskje lurt å legge bort faglitteratur i sommerferien, men hva med å lese noe litt på siden av mainstream manuellterapi / fysioterapi (som jeg håper blir mainstream veldig raskt :))? Jeg har som mål å komme igjennom en ny bok samt lese en bok på nytt :) Jeg har samlet sammen litt litteratur og videosnutter på YouTube som jeg håper å kose meg med denne sommeren.

Bøker

torsdag 24. juni 2010

Mindfulness trening holder deg fornøyd på jobben

Lev enkelt, gjør det du liker, og vær 100% tilstede i øyeblikket. Ganske enkelt å skrive, men kanskje verre å utføre? Helsepersonell gir mye av seg selv for å hjelpe andre, og det er ikke uvanlig at selv vi kan bli 'utbrent'. En studie viser at mindfullness trening kan holde oss fornøyd på jobben.

Studien ble utført på leger og legestudenter i USA. Disse ser flere og flere pasienter og har færre og færre minutter per pasient. Så jeg må nok innrømme at jeg lurer litt på om den utviklingen virkelig er nødvendig, i privat praksis kan man jo sette opp dagen sin litt slik man ønsker selv. Men anyway...det interessante er at mindfullness-trening kan øke trivsel og kvalitet på jobben. I tillegg er mindfullness-trening noe man enkelt kan utføre, mer eller mindre, kontinuerlig.
Being fully present in daily activities and making the choice to be an active contributor to one’s family, friends, and profession is a seemingly overwhelming task. Sometimes, people cope with difficult or stressful situations by emotionally withdrawing from the situation and becoming merely a passive observer. The JAMA study shows that being mindful may not be as difficult as it seems. By learning a little self-awareness and practicing meaningful communication, physicians — and likely many other professionals — can improve the quality of their relationships. The authors of the study assert that it may be as simple as taking a deep, cleansing breath before moving from one patient to another.
Hele artikkelen her:
Be Mindful to Maintain Job Satifaction

En video om Mindfullness (for de spesielt interesserte :))

tirsdag 22. juni 2010

Manuellterapi i Oslo

Ønsker du manuellterapi i Oslo er manuellterapeut Vegard Ølstørn (jeg altså :)) å finne på Din Helse Bjølsen og Abildsø Fysio- og Manuellterapi. Ta kontakt for å bestille time, enten via telefon eller kontaktmulighetene på disse sidene.

Les gjerne videre på disse sidene for å få et lite inntrykk av hva jeg er interessert i og hvordan jeg jobber. For mer info relatert til "ergonomi-delen" av meg se denne bloggen: Ergonomi.no Blogg.

Hva er manuellterapi? - finner du mer om her: Manuellterapi ved Din Helse Bjølsen


fredag 18. juni 2010

Google - Manuellterapi og meg selv

Oppdaget her en dag at ved søk på ordet 'manuellterapi' via Google dukker min blogg opp som søkeresultat nummer 4. Det er moro etter kun å ha drevet med dette i noen måneder. Opplever også økt trafikk hver uke og tidsbruken på hvert innlegg øker stadig. Dette er stas for en beskjeden kar fra Sunnmøre :)



Jeg har spennende planer (synes jeg selv da:)) for disse sidene så det er bare å følge med om du ønsker. Målet med disse sidene er å holde meg selv oppdatert, informere om manuellterapi og kanskje hjelpe eventuelle pasienter til å finne manuellterapi i jungelen av alle mulige behandlingsalternativer.

tirsdag 15. juni 2010

Hjernen tror hendene er bredere og mer klumpete enn de faktisk er :)

Scientific American kommenterte igår en studie utført ved Institute of Cognitive Neuroscience ved University College London hvor de fant at deltakere på studien, gjennomsnittlig, trodde at hendene deres var 27,9% kortere og 69% bredere enn de ble faktisk målt til.


Our results show dramatic distortions of hand shape, which were highly consistent across participants," Longo said in a prepared statement.

This trend "mirrors similar gradients of decreasing tactile acuity," the authors pointed out, and the results seem to back up models of the human body, such as the somatosensory homunculus, constructed from the amount of sensory cortex dedicated to various body parts. In these models the hands and face are disproportionately large in comparison to most of the body. But Longo and Haggard are still not sure why the brain has such a distorted perception of our hand proportions.

Les hele kommentaren her...

Denne studien kan også delvis forklare de pasientene som konstant føler at en smertefull kroppsdel er hoven (selv om den fysisk ikke er det)? Veldig interessant at den "virtuelle kroppen" i hjernen ikke alltid stemmer med den fysiske kroppen. Dette kan være litt av nøkkelen til å forstå kroniske smertetilstander også.

onsdag 9. juni 2010

Kognitiv adferdsterapi for trøblete kroniske rygger

I to dager nå har jeg vært på del-samling i videreutdanning innen Kognitiv adferdsterapi. Veldig spennende og et nyttig verktøy som jeg tror vil kunne bli til stor hjelp for meg selv og mine pasienter :) Kognitiv Terapi for kroniske smerter er det gjort en god del forskning på og det har vel kanskje fått en "boom" i popularitet de siste årene. Jeg tror det er nyttig for meg som Manuellterapeut å kunne endel om Kognitiv Terapi (ganske innlysende :)), og jeg kom igår hjem til et blogginnlegg fra den supre bloggen HealthSkills som understøtter mine to inspirerende dager på utdanningen :) Den ene studien har jeg skrevet om i dette innlegget også: Kognitiv Terapi ved Kroniske Ryggplager.
If you’re wanting a simple outline of the rationale for, and the content included in a CB group programme, this paper certainly delivers.  It’s got a good number of references, and although brief, provides the sort of summary that a technically-minded health policy group could cope with.  Abbreviated a little more, it would be a useful summary for a group of managers.
Anbefaler hele innlegget og selvfølgelig artiklene det er referert til for de spesielt interesserte. Det kommer mer iløpet av dagen på HealthSkills om disse studiene.
Group Based CBT for troublesome Low Back Pain


Referanser:
Hansen, Z., Daykin, A., & Lamb, S. (2010). A cognitive-behavioural programme for the management of low back pain in primary care: a description and justification of the intervention used in the Back Skills Training Trial (BeST; ISRCTN 54717854) Physiotherapy, 96 (2), 87-94 DOI: 10.1016/j.physio.2009.09.008





Lamb, S., Hansen, Z., Lall, R., Castelnuovo, E., Withers, E., Nichols, V., Potter, R., & Underwood, M. (2010). Group cognitive behavioural treatment for low-back pain in primary care: a randomised controlled trial and cost-effectiveness analysis The Lancet, 375 (9718), 916-923 DOI: 10.1016/S0140-6736(09)62164-4

søndag 6. juni 2010

Jeg lærer om smerte - steg 1 :)

De fleste ønsker å unngå smerte mest mulig. Uten smertefølelse hadde vi hatt et stort problem som mennesker. Det at smerte er så ubehagelig er grunnen til at det er så effektivt og en veldig viktig del av vårt liv. Smerte beskytter oss og melder ifra om fare (noen ganger også før skaden oppstår). Smerte gjør at man beveger seg annerledes noe som er viktig ved skader som trenger avlastning for å heles. Vanligvis er det fornuftig at man føler smerte.

Smertesystemet kan også oppføre seg rart noen ganger. For eksempel skrubbsåret eller tåneglen som ikke gjør vondt før man tar av seg sokken / klærne og ser blodet rundt såret. Ved noen tilfeller av kreft feiler smertesystemet fullstendig da kreften ikke oppdages av smertesystemet før det er for seint.

Som kildene nederst i posten er jeg av den oppfatning at smerte er normalt og et fantastisk system, skjønt ubehagelig. Det er hjernen sin respons på det den oppfatter som truende. Selv om det kan være problemer i  muskler, ledd, bånd, nerver, immunsystemet eller andre steder vil det ikke gjøre vondt før hjernen mener du er i fare.

På samme måte blir det da motsatt, dersom hverken muskler, ledd, bånd, nerver eller andre systemer har problemer vil det gjøre vondt likevel dersom hjernen tror du er i fare. Så enkelt, men likevel vanskelig.

Vanligvis oppstår smerte når kroppen sitt alarmsystem gir hjernen beskjed om aktuell eller potensiell skade i vevet. Jeg vil forsøke å skrive, for meg selv, og muligens for deg noen innlegg som forklarer dette litt mer i detalj. Grunnen til dette er at man nå vet at fysiologien i smerte enkelt kan læres bort til "mannen i gata" (se kilde 2), og forståelse av smertefysiologi gjør at folk tenker annerledes på smerte, reduserer trusselen og øker mestringen av smerte (se kilde 3). 

Som studiene viser, slik jeg tolker det, er det viktig å kunne lære bort smertefysiologi så enkelt og godt som mulig til pasientene. Kanskje kan jeg bli bedre til dette ved å skrive det ned her og dermed hjelpe flere pasienter bedre - I hope :). Innleggene blir tagget med 'smertelæring' så de kan enkelt søkes etter. Enjoy!

Kilder:

  1. Explain Pain - Butler, Moseley
  2. Moseley G.L., Unraveling the barriers to reconceptualization of the problem in chronic pain: the actual and perceived ability of patients and health professionals to understand the neurophysiology. J Pain 2003
  3. Moseley G.L., P.W. Hodges, M.K. Nicholas, A randomized controlled trial of intensive neurophysiology education in chronic low back pain. Clin J Pain 2004

torsdag 3. juni 2010

Akupunktur og nålebehandling - Er det løsningen for smertelindring?

Akupunktur er nok den alternative behandlingsmetoden det er forsket mest på. Manuellterapi.no og Fysioterapeuten.no siterer ScienceNow på følgende fra en ny forskningsstudie:
En ny studie gjennomført ved University of Rochester Medical Center viser at når nåler settes inn i huden, produseres stoffet adenosin som virker bedøvende, skriver ScienceNow.
samt:
Resultatet er nylig blitt offentliggjort online i tidsskriftet Nature Neuroscience, og det betraktes i følge ScienceNow som et epokegjørende forskningsresultat. I fremtiden kan det bidra til å forbedre smertelindring gjennom akupunktur.
Dette er en spennende studie som sier noe om adenosin-produksjonen når man stikker en nål inn i huden på en mus og vrir på den. Morro å se at studien skaper debatt. Store medier har skrevet om dette og delvis "hypet" studien opp med håp om forbedret lindring av kroniske smerter via akupunktur (se sitat over).

For tiden følger jeg interessante diskusjoner om denne studien, og siden hverken manuellterapi.no eller fysioterapeuten.no linker til seriøse kritiske innlegg til denne studien så kan jo jeg gjøre det for de som er interessert: :)


Referanse til studie:
Goldman N, Chen M, Fujita T, Xu Q, Peng W, Liu W, Jensen TK, Pei Y, Wang F, Han X, Chen JF, Schnermann J, Takano T, Bekar L, Tieu K, & Nedergaard M (2010). Adenosine A1 receptors mediate local anti-nociceptive effects of acupuncture.Nature neuroscience PMID: 20512135

mandag 31. mai 2010

Hvordan kommuniserer man med pasienter i smerte?

Kommunikasjon med pasienter i smerter er noe man som helsearbeider gjør, mer eller mindre, hver dag. Jeg har i det siste tenkt på hvordan jeg best "designer" en behandlingstime for å treffe pasienten best mulig. Alle pasienter er individuelle derfor passer det ikke med samme oppsett på alle pasienter. Så spørsmålet jeg har stilt meg er: 'Hvordan kommuniserer jeg med en pasient i smerter for å få best mulig behandlingsresultat?'

I min søken etter dette svaret kom jeg over følgende artikkel:
At the very least, something we can do as clinicians is listen to the people we are working with, and while we don’t want to reinforce helplessness (which, by the way, we will do if we offer ‘solutions’ rather than simply acknowledging the situation), we can help people feel more comfortable with difficult emotions if we ourselves can be mindful and allow ourselves to ‘sit with’ those very emotions.  By modelling effective communication ourselves, we can help validate and strengthen our relationship with the person, while not necessarily attempting to ‘fix’ or ‘reduce’ the distress.  Then we can turn the conversation to things that are good, achieved and helping the person move on.

Anbefaler sterkt å lese hele innlegget som du finner her: Talking pain- seeking validation social interaction in pain

fredag 28. mai 2010

'When the lights really went on' - inspirerende NOI Notes

BIG BRAIN SHIFTS
Can you recall a time when you have had a sudden and massive shift in thinking 'when the lights really went on'? We are often asked about the possibility of big learning shifts during one on one therapy sessions (manual or education therapy), or in group education sessions.
People ask, "can someone really just get the explain pain message instantly and have a huge cognitive shift with beneficial behavioral changes?" It kind of goes against traditional Hebbian concepts of learning as an incremental event of synapses "firing together and wiring together". These rapids shifts, if they do occur, are too fast to attribute to wiring changes. Something else is going on! Hele innlegget finner du her.

 Nok en gang er NOI Notes inspirerende lesning. Flott lesning på en fredag. Enjoy!

Hele innlegget finner du her.

mandag 24. mai 2010

Kronisk Smerte - Er nordmenn noen pyser?

Kronisk smerte er smerter som har vedvart typisk utover 3 måneder og kanskje særlig utover tiden for normal tilheling av vevet som er skadet. Det viser seg at nordmenn er plaget mer av kronisk smerte enn våre naboer i resten av Europa. Jeg har nok delvis skyld for, la meg si, minimum 3 mennesker på denne statistikken. :) Let me explain!

Bilde fra: existentialpunk.com

Dagens Medisin skriver i sin artikkel Har mest vondt av alle i Europa
Anslagsvis 30 prosent av voksne har kroniske smerter i Norge i dag. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken, men en rekke andre lidelser kan også føre til kronisk smerte. Forekomsten er høyere enn i mange andre europeiske land.
Flere medier har nevnt dette deriblant VG i artikkelen Nordmenn har det vondest.

I en kronisk smertetilstand vil smerten ofte være sentral sensitisert. Fra kroppen går det kontinuerlig signaler inn til ryggmargen og opp til hjernen. Du veit for eksempel godt om du bøyer eller strekker kneet selv om du lukker øynene. I sentral sensitisering kan man si at signalene fra muskler, ledd, hud etc går gjennom en lupe som sitter i ryggmargen; signalene blir da forsterket/forstørret før de når hjernen. Når hjernen da skal tolke signalene responderer den på uriktig informasjon - og setter igang forsvarsmekanismer som blant annet smerteopplevelse. Som jeg har skrevet litt om i postene Hvorfor har jeg vondt Mr. Manuellterapeut og Hva er smerte? er signalene fra hjernen som kan dempe en smerterespons også redusert. Muskler og ledd vil da føles ganske så ødelagt (les vond), men det positive er at det man føler ikke representerer tilstanden i vevet (les muskelen). Hurra!

Ja, greit nok. Hvorfor har jeg kanskje vedlikeholdt mennesker i kronisk smerte?
Dersom en stiv kronisk nakke/skulderpasient blir dundret på muskulaturen med triggerpunktsbehandling, hard massasje, shockwave etc (2 ganger i uka i flere måneder :)) vil jo da signalene bare forsterkes enda mer og smertesirkelen vedlikeholdes og kanskje til og med forverres. Så kanskje er mye av behandlingen som foregår i Norge for kroniske smertepasienter rett og slett feil? Det at mange pasienter også etterhvert får gratis behandling kan være et særfenomen for Norge som vises i statistikken? Jeg skal ikke være veldig politisk i denne bloggen, men dette er bare et spørsmål slengt fra hofta, man må være kritisk til seg selv, eller hva? Jeg er kritisk på den måten at jeg har endret innfallsvinkel på disse kroniske smertepasientene og ikke "dundrer avgårde". Mer om det seinere kanskje.

Posten No Brain - No Pain og kroniske ryggsmerter er også relatert til dette.

mandag 17. mai 2010

No Brain - No Pain og kroniske ryggsmerter

Peter O'Sullivan har skrevet et innlegg "Time to put away the magic bullet theory of back pain – Peter O’Sullivan talks…" på siden BodyInMind. I seg selv, etter min mening, et fantastisk innlegg, men jeg ønsker å fremheve et svar han har på en kommentar under artikkelen. Her svarer O'Sullivan på en kommentar som stiller seg kritisk til den bio-psyko-sosiale tilnærmingen til kroniske ryggsmerter.

Så under følger svaret, og jeg avslutter bare med - Amen. :)

If you don’t want to deal with the head – and you work with people in chronic pain – you have a problem. All of these disorders have a major impact to the person which involves the head – and as Lorimer has stated you don’t have pain without a brain.

Pathoanatomy as a basis for understanding NSCLBP has consistently come up as a limited and potentially negative approach for viewing NSCLBP. Watch out for recent research conducted by Briggs et al, (soon to be released in ‘Pain’). Interestingly in this study, people with a patho-anatomical belief of their back pain were more disabled than those without – even though their pain levels were similar.

Separating the mind and body doesn’t help people with pain understand or deal with their problem. Rather, reinforcing patho-anatomical beliefs in many of our patients in my view has done untold harm to them.

lørdag 15. mai 2010

Hvordan holde seg faglig oppdatert - Feedly

Skal man bli bedre som kliniker så er de fleste enige om at det er viktig å holde seg faglig oppdatert. Det er en av styrkene til manuellterapien at gode manuellterapeuter endrer sin praksis etterhvert som ny forskning viser vei.

Jeg har begynt å bruke Feedly for å få input på ny forskning. Dette er en flott 'portal' hvor jeg kan tilpasse mine egne RSS feeds og det blir satt opp ryddig og pent. Søker man feks via Pubmed kan man lagre søkene sine som RSS feeds så dukker de opp i Feedly så fort ting blir publisert. PDF på artiklene får jeg så tak i via Alumni abbonnement via University of Melbourne. De fleste universiteter har tilbud om Alumni medlemskap hvor man har tilgang til bibliotektjenestene deriblant databasene med full tekst artikler.

Heidi Allen - Digital Strategist jobber blant annet for BodyInMind og har laget en flott video hvor hun praktisk viser hvordan hun benytter Feedly. Enjoy !:

Klikk her for bedre kvalitet på videoen

torsdag 13. mai 2010

Er du på YouTube Mr. Manuellterapeut ?

Svaret er JA! www.youtube.com/manuellterapi er adressen hvor videoer knyttet til manuellterapi- hverdagen blir plassert. Det er masse fine videoer med foredrag, teknikker og andre inspirerende ting og tang på YouTube så jeg har samlet disse et sted med en enkel adresse. Slik kan til og med jeg finne de igjen i den hektiske hverdagen ;)



Jeg vil bruke YouTube til å laste opp enkle øvelser jeg bruker i hverdagen, dele videoer jeg synes er nyttige, kanskje kan jeg også vise hvordan jeg forklarer ulike konsepter til pasienter. Jeg synes det er inspirerende å se hvordan andre jobber så da kan jo jeg også dele hva jeg gjør. Det skal sies at dette er på teststadiet så man får ta det for det det blir :)

tirsdag 11. mai 2010

Kognitiv adferdsterapi Ressurser

Under finnes en link til flere ressurser rundt 'management of chronic pain conditions' med fokus på kognitiv adferdsterapi.
f you’re like me, you probably want to be able to put your hands on some easy-to-use worksheets for use with clients.  While I’m happy to make up my own, it’s nice to find some resources on the web – so thanks totherapyworksheets I’m linking to some of the worksheets I like from this blogsite.  These are NOT pain-related ones, sorry, they’ll be on here later in the year. 
Hele linken her:
http://healthskills.wordpress.com/2009/05/14/some-awesome-cbt-worksheets-and-resources/

søndag 9. mai 2010

Hvorfor har jeg vondt Mr. Manuellterapeut?

En av manuellterapeuten sine viktigste oppgaver, i møte med en ny pasient, er å finne ut hva som driver pasienten sin smerte. Hva er smertemekanismen? Hvorfor oppfatter hjernen faren så stor at den bestemmer seg for å aktivere en smerterespons? Det skal sies at det finnes mange definisjoner av smerte der ute, og den mest brukte er nok:
An unpleasant sensory and emotional experience arising from actual or potential tissue damage or described in terms of such damage. Hentet fra The International Association for the Study of Pain 
Bildet fra http://artfiles.art.com

Jeg liker definisjonen som jeg skreiv om i posten Hva er smerte? Andre viktige oppgaver jeg har som manuellterapeut har jeg ramset opp i posten Hva gjør en manuellterapeut? Behandlere av muskel/skjelett lidelser har i lang tid lett etter korte eller lange muskler, triggerpunkter, nerver "i klem", hypo eller hypermobilitet i ledd etc. Vi kan gå på kurs i bløtvevsteknikker, mobilisering- og manipulasjonsteknikker, elektroterapikurs, tapekurs, shockwavekurs...og sikkert mye mer. Hvorfor finnes det ikke et kurs i 2010 som feks heter "Subgruppering av smerter"?

Min jobb som manuellterapeut i møte med en pasient i smerter er, slik jeg ser det, å redusere smertene, hjelpe pasienten til å forstå hva som forårsaker smertene, og undervise pasienten i selvhjelp til å ta bort evt mestre sine smerter selv. Måten å gjøre dette på vil være totalt avhengig av hva som er smertemekanismen.

Så hvordan tenker jeg i forhold til inndeling av smerter hos mine pasienter? En smertemekanisme-inndeling ad modum Vegardo kan for eksempel se slik ut:

Perifer Nociceptiv Smerte
Et eksempel på perifer nociceptiv smerte kan være et klassisk overtråkk i ankelen. Leddbånd i ankelen blir overstrukket og store menger faresignaler blir sendt til ryggmargen og videre til hjernen som vurderer faren så stor at den setter igang en smerterespons. Hovedfokus i behandlingen blir å redusere nociceptiv input og generell Rest, Ice, Compression, Elevation RICE.

Perifer Nevrogen Smerte
Carpal Tunnel Syndrom er et eksempel på en perifer nevrogen smerte. En nerve er irritert ute i periferien. Forsåvidt er nok en irritert nerverot også en perifer nevrogen smerte da den ligger utenfor sentralnervesystemet. Faresignaler fyres i ett sett her også, men vevet som er irritert er nervevev noe det ikke da er i perifer nociceptiv smerte.

Sentral Nevrogen Smerte | Sentral Sensitisering
Dette er en smerte som kjennetegnes av økt aktivisering av nociceptive nevroner på ryggmargsnivå, gjerne på grunn av en perifer skade eller inflammasjon. Vi veit at hjernen har en enorm evne til å regulere ned en smerteopplevelse, denne mekanismen fungerer også dårligere hos pasienter med en sentral sensitisert smerte. Det er ikke nødvendigvis lett å plukke opp disse pasientene, men denne posten med referanse til en flott artikkel av Jo Nijs kan hjelpe litt: Sentral Sensitisering ved muskel- og skjellettsmerter

Kognitiv Affektiv Smerte
På lik linje med at en stram muskel aktiverer nerveimpulser er også en tanke en nerveimpuls. Pasienter med kroniske smerter kan gjerne ha sentral sensitisering med en kognitiv affektiv komponent. Jeg sier ikke at smerte er en psykologisk diagnose, men måten man ser på sin smerte kan øke eller redusere opplevelsen av smerte.

I tillegg skal man være obs på immunforsvarets rolle i kroniske smertetilstander. Dette leser jeg meg opp på for tiden og var også for kort tid siden på kongress i Nottingham, NOI2010, hvor dette ble nevnt igjen og igjen. Se også Dagens Medisin om immunendring og depresjon.

Til andre klinikere: Hvordan subgrupperer du smerte i din kliniske hverdag?

PS! Skulle du ønske et innlegg/foredrag om subgruppering av smerte på din klinikk kan du ta kontakt med MT Svein Kristiansen han har et fint foredrag om emnet.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...